Bjerkene ved Nybroen
Så er det den siste aften
jeg står ved de spinkle trær.
Jeg synes at hele min ungdom
er ett med de trærne her.
For bjerkene her ved broen
de var mig i unge år
en trøst og en støtte i troen
på alt som bar navn av vår!
Nu drar jeg til andre byer
som ikke er grå av røk.
Og kommer jeg engang tilbake
så blir det på kort besøk!
Nu drar jeg til andre byer
med litt mere lys og plass,
hvor ikke de drivende skyer
er skjult bak en tank med gass!
Jeg vet der skal finnes byer
som hviler i solens favn
og likesom ligger og nynner
og priser sin elskers navn.
De finnes etsteds i syden,
og nu skal jeg reise dit,
hvor luften og lyset og lyden
er gyllen og blå og hvit!
I står her i vårlig skjelven
og ånder det sorte støv
fra gassverket tvers over elven,
så lyse i bark og løv!
På gjensyn, min ungdoms bjerker,
på gjensyn, min svarte by!
Jeg suser i bil over broen
imorgen ved dagens gry!