Side:Rasehygiene.djvu/285

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

må elevene lære å bruke sine egne. En stor statsmann i vår tid skal ha uttalt som et paradoks: «Landsmenn, det skal fra nu av ikke være noen hindring for en mann som søker et offentlig embede, at han har eksamen.»

Vinderen Laboratoriets undersøkelser av sjelelige egenskapers arvegang har stadfestet, at disse forholder sig analogt med arvegangen for legemlige egenskaper. Likeledes har de stadfestet at det ikke er foreldrenes egenskaper man arver, men slektens.

Den funne overensstemmelse av begavelsesgraden hos barn og besteforeldre, barn og sidelinjer, tilbakeviser det gamle dogme om at likheten skyldes miljøfaktorer.

Vårt kriminalvesen må omlegges efter det grunnprinsipp: Vi skal ikke behandle forbrytelsen, men forbryteren.

Mange av biologiens viktigste erkjennelser betyr en vitenskapelig bekreftelse av våre forfedres erfaringer. Den kjensgjerning at man ikke arver sine foreldres, men slektens egenskaper, finner et pregnant uttrykk i et eldgammelt norsk ordsprog: Du ska ikkje gifta deg med ei gjente som er den einaste «fine» gjenta i si ætt.

Både for hygienen og rasehygienen gjelder at det forebyggende moment må settes først og at det gjelder å bevare det friske menneske, Lærer hygienen oss at intet liv er så verdiløst at det ikke trenger vår omsorg, har rasehygienen lært oss noe helt nytt: Å skjelne mellem retten til å leve og retten til å gi liv.

Bondegården er nasjonens livscelle.