av landets og befolkningens kvalitet. Enkelte lands rikdom er likefrem betinget av en stor folketetthet, mens andre land med langt færre individer pr. kvadratkilometer kan være overbefolket. Et mål på overbefolkning har man hatt i utvandringen som for flere lands vedkommende har vist sig omvendt proporsjonal med folketettheten.
Et hyppig anført dogme er at fødselbegrensningen har økonomiske årsaker. Det omvendte er tilfelle. De økonomisk best stillede befolkningslag viser det laveste barnetall. Barnetallet er ikke avhengig av hvor mange barn man har råd til å opdrette, men hvor megen luksus man vil omgi sig selv og sine barn med.
Teorien om at mange barn gir dårligere kvalitet, er en falsk lære. Man hadde funnet ved undersøkelser at gjennemsnittsbegavelsen hos første og andre barn lå høiere enn gjennemsnittsbegavelsen hos de senere. Beregningen hadde imidlertid en rent teoretisk feil, idet de biologisk mest høiverdige familier har færrest barn. Påvisningen av dette tok bort den eneste tilsynelatende vitenskapelige støtte for teorien om de senere barns ringere kvalitet. Til overmål kan nevnes at en lang rekke av fremstående begavelser har vært blandt de sistfødte i en stor barneflokk.
Innavl er en prosess hvorved der opstår en «forsterkning» av rasens eller slektens egenskaper. En gunstig eller ugunstig virkning av innavl avhenger av disse egenskapers kvalitet. Men innavlen i sig selv er ikke skadelig. Det er et dogme som vitenskapen har avlivet.
Historien må skrives om. Man har glemt den viktigste faktor — den biologiske.
Eksamener som eneste verdimåler for evner og kunnskaper er et dogme skolen selv har dosert i sine bestrebelser på å utdanne pugghester istedenfor karakterer. Istedenfor å pugge andres tanker,
