Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/384

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

hadde gått hele dagen og det led mot kveld, da de med ett fikk se to tigrer mellom trærne. De var på kort hold og hadde rifler, men skyte torde de ikke, og lot tigrene gå; men hjem torde de heller ikke våge seg, for det var begynt å mørkne. Så lå de ute ved en varme om natten, men sove fikk de ikke av redsel for disse bestene som jo kunne luske rundt dem der i mørket, og det skulle ikke ha vært noen hyggelig natt. Iallfall den ene av dem var for alle tider kurert for å dra til skogs.

Men tross alt dette storviltet lenges jeg nå likevel etter en hare-los. Foten står godt på denne bakken, og her måtte det være utrolig fint å jage. – En ønsker uvilkårlig å kunne gi seg tid og fordype seg i disse skogene, oppsøke de innfødte, leve deres liv med dem og følge dem på deres jaktferder. De er jegere fra fødslen og vet hvor viltet ferdes. – Men vi må videre, stadig videre, for å se på byggingen av denne banen som snor sin linje gjennom skogen og skal åpne veien for den såkalte kultur, den som etter hvert vil rydde ut skoger og innfødte og vilt.

Det gikk med fykende fart over den hardfrosne, knudrede vei, og vi kan ikke klage at vi ikke kommer fort nok fram, de første 40 minuttene la vi 26 kilometer bak oss, tross to opphold på veien.

Vi er nå på den østlige skråning av det fjell-land eller åsland som må regnes for å være en nordlig fortsettelse av Lille Khingán i Mandsjuria. Gjennom dette landet går jernbanen vestover i en strekning av 150 til 200 km., til den igjen nærmer seg den store slette på den andre siden. Det er nærmest to lave fjell-rygger, en østlig og en vestlig, med et flatere slette-land imellom. Det var et vakkert skogland i denne østre delen. Blå åser og blå fjell bakom hverandre, rygg etter rygg, med mørke skog-daler imellom. Det kunne ha megen likhet med Norge. Nåleskog var det overalt, men på mange steder var det seder som dannet skogen istedenfor gran. Det var ellers merkelig her, som overalt i Sibir, hvor sjelden det er å se en riktig stor skog; det er ofte som det kunne være ungskog alt sammen; men det er ikke fordi