Det kunne like godt være i Norge. – Elva er Birá, og etter at vi er kommet lenger fram gjennom skogen, med elva stadig gående under oss, stanser automobilen ved et stort nybygge i skog-lia. Det er stasjonen Birá, hvor vi skal overnatte.
Det er blitt kveld. Demringen etter dagen svinner dyprød bak fjellene i vest, og en halvmåne begynner å lyse over skoglandet. Det mørkner fort. Liene derover er helt svarte; men den bølgende ås-linje tegner seg mot den blå himmel, og tretoppene her nærmest står i skarp silhuett. Borte i skogen der til venstre låter det en kubjelle. Er det ikke som det var på en seter der hjemme?
Torsdag 9. okt.
Jeg var ute en tur om morgenen i grålysningen for å se
på dette skoglandet. Friskt, klart, med rim på bakken. –
Hvor jeg lenges etter å dra til skogs etter haren over i åsen
der. Tenk å kunne slippe hundene nå; snart er det skytelyst,
og så få høre en klingende los langs disse liene. Det kan jo
ikke feile, det må være hare i disse skogene.
For et land for en jeger! Disse store skogene – og så mengder av bjørn og elg og vill-svin, og store flokker av rådyr som holder mest til dernede på slettene på gress-landet. Det er mengder av tiur og orrfugl, foruten ender. Hva kan en mer forlange? Og så av og til slenger det en tiger. Den er stor, vel så stor som den bengalske, å dømme etter de skinnene jeg så, men hårlaget er tettere og lengre og skinnet er vakrere. Sist vinter lå det noen arbeidere i en hytte her i nærheten. En av arbeiderne hørte om natten noe røre seg utenfor døren. Han gikk ut med en øks, så et dyr foran seg, og la til det med øksa i skolten. Det var så mørkt at han så ikke hvor det ble av det; men gikk inn igjen til de andre arbeiderne og sa at han visst hadde slått i hjel et dyr der ute, han syntes det så mest ut som et rådyr. Da de kom ut for å se etter om morgenen, fant de en ett års gammel tiger som lå der død. Men da mannen som hadde slått med øksa, så det, tok han på å gråte av forskrekkelse.
For noen tid siden dro to søndags-jegere til skogs her. De
