Side:Historisk Tidsskrift (Norway), tredie række, femte bind (1899).djvu/258

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Fuldmægtig[1]. Sandsynligviis er han den samme Gunnar Erikssøn, der 1431 var Sognepræst til Hauskeid paa Rennesø[2].

Gunnar har som Rigsraad deeltaget i flere mærkelige Forhandlinger. Han var vistnok i Kjøbenhavn 1447, da han fik et Protectorium[3]. I Thronstriden efter Kong Christophers Død synes han at have holdt sig tilbage, men var med i Throndhjem ved Kroningen 1450 og derefter ved Afslutningen af Foreningen med Danmark i Bergen s. A. Christiern I gav ham derefter forskjellige Begunstigelser, bl. A. Fornyelseslove for Domkirkens Rettigheder til Stavanger By m. m.[4]. Der haves nogle Vidnesbyrd om, at han for sin private Regning har erhvervet adskilligt Jordegods, bl. A. paa Rennesø[5]. En „Frænde“ af ham, Gunbjørn Arnsteinssøn, var Lagrettesmand i Ryfylke, hvoraf sluttes, at ogsaa Biskoppen selv har hørt hjemme i Egnen[6].

Gunnar maa rimeligviis være død 1453. Ved et Møde i Bergen 15 Oct. 1453 nævnes (under Forhandlingerne om Henrik Kalteisens Resignation fra Erkebispedømmet) som udvalgt Biskop til Stavanger Sigvardus, og 13 Mai 1459 providerede Pave Nicolaus V denne Mand, Sigurd Bjørnssøn, Erkepræst i Oslo, til Biskop. Det bemærkes udtrykkelig, at han har været canonisk valgt, og det tilføies, at Provisionen gaves efter Forestilling af Cardinalen af St. Angelo[7], med hvem Christiern I vides ogsaa ellers at have staaet i Forbindelse[8]. Efterat Baselerconciliet

  1. D. N. VII. No. 396.
  2. D. N. IV. No. 849.
  3. D. N. IV. No. 901.
  4. D. N. IV. No. 921. 924.
  5. D. N. IV. No. 898 fgg. 900. 902 fg. 927. VII No. 187.
  6. D. N. IV. No. 903.
  7. Storm, Afgifter &c. S. 37.
  8. Scr. R. Dan. VIII. 369.