Endnu for faa Aar siden vidste ingen noget om, at vi har
havt en Helgen ved Navn „Hellig Kong Haakon“, og udenfor
de egentlig Lærdes Kreds er Kundskaben om ham neppe
endnu udbredt, og dog har – som vi skal se – to af vore
Haakoner til forskjellige Tider baaret Helgennavn. Da Svend
Grundtvig for ca. 15 Aar siden lod trykke den danske
Folkevise om Haakon Haakonssøn, formodede han, at Visens
„hellige Hagen“ var en Forvanskning af „Helled Hagen“,
det danske Navn paa Nivlungen Hogne[1]; da Allen nogle
Aar senere fandt et Brev af 1521, hvorefter Kristian II
har ansøgt Paven om at kanonisereen „hellig Hagen“
kunde han erklære denne Helgen for „ellers ubekjendt“[2]
og i de samme Aar citerer Nicolaysen et Brev af 1531, der
omtaler den hellige Hogen’s Alter i Oslo, med det Tillæg,
at der ikke kjendes nogen Helgen af dette Navn[3]. Der kom,
saaledes omtrent samtidig Vidnesbyrd frem fra flere Kanter om
Helgenen, og man maatte derfor tage dem nærmere i Øiesyn.
Opmærksomheden henlededes da paa Haakon Haakonssøn,
Side:Historisk Tidsskrift (Norway), Første Række, Fjerde Bind.djvu/504
Denne siden er ikke korrekturlest
DEN HELLIGE KONG HAAKON
OG
FOLKE–VISEN OM HANS DØD.
AF
DR. GUSTAV STORM.