sjaa, han er i Løynromom, so tru
ikkje!
27 For likafom Ljonet kjem
ifraa Auster og syner seg heilt til
Vester, soleides skal og
Menneskjesonens Tilkoma vera.
28 For der Aata er, der vilja
Ormarne samlast.
29 Men straks etter
Trengslorna i dei Dagom skal Soli
formyrkjast og Maanen ikkje giva
sitt Ljos, og Stjernorna skulo
falla ned av Himmelen og
Himmelkrafterna stakast.
30 Og daa skal
Menneskjesonens Teikn syna seg paa
Himmelen, og daa skulo alle Ætterna
paa Jordi graata; og dei skulo
sjaa Menneskjefonen komande i
Himmelskyom med stor Magt og
Æra.
31 Og han skal senda sine
Englar ut med ljomande Lurar,
og dei skulo sanka hans Utvalde
fraa dei fire Vindar, ifraa det
Ytste og til det Inste av Himmelen.
32 Men lære ein Liknad av
Fikentreet: Naar Greini fær Save,
og Lauvet sprett, so vita de, at
Sumaren er nær.
33 Soleides og naar de sjaa
alt dette, so vita de, at han er
fyre Dyrrom.
34 Sannelege segjer eg dykker:
Denne Ætti skal ikkje forgangast,
fyrr alt dette gjeng fyre seg.
35 Himmelen og Jordi skulo
forgangast; men mine Ord skulo
aldri forgangast.
36 Men um den Dagen og
Timen veit Ingen, helder ikkje
Englarne i Himmelen, utan min
Fader aaleine.
37 Men likasom det hende
seg i Noa Dagar, so skal og
Menneskjesonens Tilkoma vera.
38 For likasom dei var i
Dagom fyre Storflodi, dei aat og
dratt, gifte seg og vart burtgifte,
alt til den Dagen, daa Noa gjekk
inn i Arki.
39 Og dei ansade det ikkje,
til dess at Storflodi kom og tok
deim alle burt, soleides skal og
Menneskjesonens Tilkoma vera.
40 Daa skulo tvo vera utpaa
Marki, den eine skal verta teken,
og den andre verta atter.
41 Tvo skulo mala paa
Kverni, den eine skal verta teki,
og den andre verta atter.
42 Vake difyre; for de vita
ikkje, kvat Time Herren dykkar
kjem.
43 Men det vita de, at
dersom Husbonden viste, kvat
Nattevakt Tjoven vilde koma, so vakte
han og leet honom ikkje koma og
brjota sig inn i Hufet hans.
44 Difyre vere og de reiduge ;
for Menneskjefonen kjem i den
Timen, som de ikkje tenkja.
45 Kven er vel den tru og
kloke Tenaren, som hans Herre
heve sett yver Tenestefolket sitt
til aa give deim Maten i rett
Tid.
46 Sæl er den Tenaren, som
hans Herre finn so gjerande, naar
han kjem.
Side:Nye testamente (1889).djvu/50
Denne siden er korrekturlest