En broket og svaiende eventyrhekk
med alle slags blomster i roten og toppen:
på selvsamme gren en peon stråler frekk
forsøker en rose å lirke op knoppen!
For grenen er hånden til konen som selger,
og kunden står uviss og vraker og velger.
Slik hever de hender med blomster i
mot alle som kjører og går forbi
og lovenes håndhever vis-à-vis!
Men mange er dere som haster avsted
og ikke har øie for fortauets bed
og ikke kan kjenne i gateluften
den redde og flyktende blomsterduften.
— — —
En formiddag så jeg en stakkars kropp
bli bragt forbi av en lovens svenn —
en synder på jorden som nu skulde op
og sitte i celle igjen.
Det var nok en vanlig hr. Dagligdagsen
av dem som bestandig må komme i saksen.
Han hadde vel tatt noe, ingen gav ham.
Til gjengjeld tar man en sommer fra ham.
Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/93
Denne siden er godkjent
