Denne siden er korrekturlest
Det siler vann i dem på kryss og tvers.
Og alle ser jeg er en mann som lager vers.
Din sjel er anderledes sart og fin:
du ønsker dig non dun om halsen din.
En sånn en boa som de andre har.
Det er så flaut å gå med halsen bar.
Med maraboufjær som det bruser i
og som småpiker ligner puser i!
Men ta det rolig. Det er rart med kjærlighet:
den truer talg av trebokk, som du vet.
Ja, selv om jeg går skoa av mig
så får du få en boa av mig!
De går for siste gang en tur om huset
i «haven våres», som de alltid sa
før hvert et håp var knust til smått som gruset
på denne fine cirkelvei, de la
