Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/108

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
Samlede dikt


For når du kan trenge te polti
er terrenget støtt blåst reint,
men ellers så lyser det messing
i gatene tilig og seint!

Og uti lå Keisern og gulpa
av dødens den bitre dram,
som langtifra dobbeltrensa
var temmelig sur og stram.

Men nok a det. Keisern blei bærja
a noen som kom forbi.
Døm halte ’n iland med ei hake
og sleit, så du slette ti!

Døm rista ’n og gnei ’n og donka ’n
på brøste og magan, gett,
så andre som sto der og så på
blei aldeles utkjørt og svett!

Og endelig fikk døm da liv i ’n.
Han vågna og kikka omkring
så rart og så dumt, at jeg tenkte:
Nå huser ’n vel ingenting.

114