Side:Riverton,Stein-Morderen fra morket-1914.djvu/21

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

II

FRISTEN ER UTE

Apotekeren holdt et voldsomt hus fordi han ikke kunde finde noget sort slips. Som de fleste gamle landsapotekere var han krakilsk og stundesløs. Tilsynelatende hadde han ikke tid til nogetsomhelst. I virkeligheten hadde han ikke synderlig at bestille. Arbeidet i det lille apotek var ikke særlig overvældende og det meste av det blev besørget av hans provisor og av lærlingen. Og hvad hans private husstel angik, saa hadde han ikke det ringeste besvær med dette. Hans frue Elsa, som ovenikjøpet hadde til hjælp i huset en ung dame, frøken Karin Persson, greide hele husstellet til fuldkommenhet. Men allikevel gik manden omkring og smaabrummet hele dagen. Naar han var i særlig ondt lune var intet ham tillags. Han fandt bestandig noget at grine over. I saadanne stunder gjenlød gjerne huset av hans utaalmodige stemme og fra apoteket til kjøkkenet hersket en paaviselig nervøsitet, som ikke skulde bli bedre ved dørklokkens kimen og lyden av de tallerkener, som kokkepiken under den almindelige uro forfjamset slog istykker.

Og nu var det altsaa dette sorte slips, som han ikke kunde finde. Det hadde ligget der og der. Han husket