har vore eit særleg sentralt innsatsområde. I samarbeid med mellom anna USA og Storbritannia har Regjeringa teke aktivt del i fredsprosessen i Sudan.
Noreg har halde fram med engasjementet som tilretteleggjar for fredsprosessen på Sri Lanka.
Noreg har protestert overfor det burmesiske militærregimet etter arrestasjonen av opposisjonsleiaren Aung San Suu Kyi og stenginga av kontora til opposisjonen. Regjeringa har vedteke ei forskrift om særlege tiltak mot Burma. I tillegg blir støtta til FNs arbeid med å bruke humanitær bistand som plattform for ein mogleg framtidig dialog mellom partane ført vidare.
Regjeringa har ført vidare engasjementet i arbeidet for fred i Midtausten og lagt særleg vekt på å bidra til å setje i verk vegkartet for fred, reform av den palestinske sjølvstyrestyresmakta og bistand til palestinarane.
Den internasjonale straffedomstolen er no fullt operativ etter valet av dommarar og hovudaktor våren 2003.
Regjeringa har i perioden arbeidd aktivt for å fremje Noregs omdømme i utlandet. Målretta informasjonsarbeid, profileringstiltak og kultursamarbeid har synt seg å vere effektive verkemiddel i dette arbeidet.
Regjeringa la i mars fram ei stortingsmelding om globalisering. Meldinga tek for seg forhold som er viktige for Noreg og for verdssamfunnet.
Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismar (GMO) er no ratifisert av 50 land og tok til å gjelde 11. september 2003.
På det siste partsmøtet under Klimakonvensjonen var Noreg pådrivar i arbeidet for eit meir ambisiøst klimaregime og for at andre industriland skal ratifisere Kyotoprotokollen om utslepp av klimagassar.
Regjeringa har i 2003 trappa ytterlegare opp innsatsen for å stanse utsleppa av TC-99 frå Sellafield. På britisk side er det no vedteke å innføre utsleppsstans i ni månader.
Regjeringa hadde ei aktiv rolle i førebuingane og gjennomføringa av FN-konferansen «Miljø for Europa» i Kiev i mai.
Miljøverndepartementet har sett i gang arbeidet med å opprette ein heilårsbase i Antarktis. Basen, som vil stå ferdig i 2005, vil styrkje Noregs rolle i Antarktis-samarbeidet.
Ved utgangen av 2002 var verdien av Statens petroleumsfond 609 mrd. kroner. Marknadsverdien av fondet har sidan auka med 166 mrd. kroner fram til utgangen av 2. kvartal 2003. Av denne auken er 66 mrd. kroner overføring til fondet.
Noregs bruttonasjonalinntekt var i 2002 på 1 525 mrd. kroner. Det er ein reell nedgang på 0,7 pst. frå 2001.
Verdiskapinga i Fastlands-Noreg, målt ved bruttonasjonalprodukt i faste prisar, auka med 1,3 pst. i fjor i følgje førebels nasjonalrekneskapstal. Verdiskapinga auka innanfor primærnæringane, bygg og anlegg og innanfor tenesteytande næringar, medan det var nedgang i industrien. Det var ei noko svakare utvikling i samla BNP enn i fastlands-BNP i 2002 på grunn av svak utvikling innanfor oljeverksemda og utanriks sjøfart.
Konsumprisindeksen steig med 1,3 pst. i 2002. Prisveksten var 2,3 pst. korrigert for avgifter og utanom energi. Etter dei åtte første månadene i år var auken i konsumprisane på 3,0 pst. samanlikna med same periode i fjor, medan korrigert for avgifter og utanom energi var auken på 1,3 pst.
Driftsbalansen overfor utlandet viste eit overskott på 97,9 mrd. kroner i første halvår i år, om lag 9 mrd. kroner lågare enn i same perioden i fjor. Noregs nettofordringar overfor utlandet auka med om lag 148 mrd. kroner første halvår i år og er rekna til 925 mrd. kroner.
I 2002 var nettoproduksjonen av olje, gass og våtgass i Noreg på 258,7 mill. Sm³ oljeekvivalentar (oe). Olje stod for nærare 70 pst. av volumet. Produksjonen i 2002 var 2,5 pst. høgare enn i 2001. I dei første månadene i år har samla produksjon vore noko høgare enn i den tilsvarande perioden i 2002. Auken, både i 2002 og hittil i år, skuldast at gasseksporten har auka. Oljeproduksjonen er redusert noko i perioden.
Verdien av olje- og gasseksporten var i 2002 på drygt 280 000 mill. kroner. Det er noko lågare enn i
