Side:Rikets tilstand 01.djvu/9

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

styresmakter ned eit omfattande arbeid for å hindre at smitten kom til Noreg. Fleire sektorstyresmakter var involverte, og ein gjennomgang av saka i ettertid har synt at hendinga gav nyttig erfaring som no blir brukt i det vidare arbeidet med å sikre den gode dyrehelsa vi har i Noreg.

I tråd med den havbrukspolitiske utgreiinga frå Regjeringa er det vedteke justeringar i rammevilkåra som skal leggje til rette for ein balansert struktur og ei balansert utvikling i havbruksnæringa.

Det er vedteke å opne for eksport av vågekval på visse vilkår. Det blir oppretta eit DNA-register for vågekval, og eksporten vil bli avgrensa til land som kan utføre DNA-testing av importerte produkt.

Noreg har i internasjonale forum arbeidd aktivt for ei berekraftig utnytting og forvaltning av ressursane i havet.

Gytebestandane av viktige arter av botnfisk i Barentshavet, medrekna torsk, er låge. Det aukar risikoen for dårleg rekruttering. Det er derfor eit mål å redusere fiskepresset slik at gytebestandane kan vekse. Bestandane av sei og lodde nord for 62o N og norsk vårgytande sild er derimot i god forfatning. Makrellbestanden er i vekst som følgje av felles forvaltningsstrategi mellom Noreg, EU og Færøyane. Situasjonen for bestanden av nordsjøsild har betra seg som følgje av ein fleirårig forvaltningsstrategi som er fastsett av Noreg og EU.

I Nordsjøen er situasjonen for bestandane av botnfisk alvorleg, særleg for torsk. Noreg og EU har redusert totalkvotane for 2001 monaleg. I tillegg har partane inngått eigne avtaler om å forbetre fangstmønsteret i Nordsjøen.

Overfor Kommisjonen for levande marine ressursar i Antarktis har Noreg fått gjennomslag for eit framlegg om å innføre svartelisting som eit tiltak mot ulovleg og ukontrollert fiske i internasjonalt farvatn.

I forhandlingane mellom staten og Norges Fiskarlag hausten 2000 om stønadsmidlar til fiskerinæringa vart dei to avtalepartane einige om ei økonomisk ramme på 120 millionar kroner.

Fiskeriministeren heldt i mai 2001 ei utgreiing i Stortinget om lovbrott, kontroll og tiltak i fiskerinæringa. I mai 2001 vart det også fremja ein proposisjon for Stortinget om kontrolltiltak i fiskerinæringa med det formålet å betre ressurskontrollen og forvaltninga av dei levande marine ressursane.

Det vart i juni 2001 nedsett eit utval som skal vurdere nærare spørsmål rundt eigarskap til fiskeflåten.

I lønnsoppgjeret for 2000 vart det avtalt sentrale tillegg både for 2000 og 2001 i alle dei store forhandlingsområda. I dei områda der avtalene gjev tilgang til lokale forhandlingar er slike forhandlingar gjennomførte på vanleg måte. I det statlege tariffområdet vart det i tillegg sett av 1 pst. av lønnsmassen til sentrale justeringar. Midlane vart brukte til å styrkje universitets- og høgskolesektoren.

Utvalet for tarifforhandlingssystemet – vårens vakraste eventyr – ? NOU 2001:14 la fram si innstilling 1. april 2001.

Det vart sett ned eit utval av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 31. oktober 2000 for å utarbeide forslag til stønad til livsopphald. Innstillinga NOU 2001:35 vart lagd fram 15. august 2001.

I drøftingane om pensjonsreguleringa i folketrygda i år vart det semje mellom staten, Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen i Noreg om å auke grunnbeløpet i folketrygda frå 1. mai 2001.

Staten, Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening vart hausten 2000 samde om avtaleverket for fastlegeordninga og rammene for inntektsoppgjeret for 2001 for fastlegar og legar med fylkeskommunal avtalepraksis frå 1. juni 2001. Staten og Kommunenes Sentralforbund vart i juni i år samde med Norske Fysioterapeuters Forbund og Norsk Psykologforening om nye avtaler om driftstilskott og takstar frå 1. juli 2001.

1. mars i år vart det presentert ein revidert tiltaksplan, kalla Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet, som skal styrkje plassen til seniorarbeidstakarar i arbeidslivet.

Det er forhandla fram avtale med organisasjonane til dei tilsette for å sikre medverknad og lette omstillingsarbeidet i offentleg sektor.

Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding