hadde i begynnelsen av skoletiden like vidnesbyrd, d. v. s. like karakterer i de samme fag. Senere viste de noen forskjell i enkelte fag, men hovedkarakterene var like. Hos begge var matematikken det beste fag, og begge interesserte sig til å begynne med for de samme problemer, til tross for at de studerte ved forskjellige høiskoler.» Videre heter det at «de var musikalske og spilte begge fiolin. De foretrakk ikke bare de samme komponister, men også de samme stykker». — «Skjønnlitteraturen derimot hadde ingen av dem sans for, de syntes ikke de hadde noe igjen for å beskjeftige sig med den og brydde sig ikke om den.»
Den danske sinnsykelæge J. Chr. Smith beretter at av 13 par tvillinger, hvorav den ene var åndssvak, viste det sig i 11 tilfeller at også den annen var åndssvak. Likedan har den tyske sinnsykelæge H. Luxemburger undersøkt tvillinger som led av en bestemt form for sinnssykdom. Av 17 par tvillinger, hvorav den ene var syk, kunde man i 10 tilfeller med sikkerhet konstatere sykdommen hos den annen. I 3 tilfeller var sykdommen «sannsynligvis til stede», og i 4 tilfeller kunde man befrykte at sykdommen vilde bryte ut senere.
Det er som tvillingene på en eller annen merkelig måte følger hverandre i godt og ondt. Selv om de vokser op under helt forskjellige forhold vedblir de å ligne hverandre i mere eller mindre grad. Ut fra en felles opfatning og innstilling innretter de sitt liv på samme måte og dyrker felles interesser. Ikke sjelden gifter de sig på samme tid, gjennemgår lignende sykdomsperioder og ofte dør de omtrent samtidig. For noen tid siden gikk det en meddelelse gjennem pressen om to nitti år gamle tvillingsøstre i nærheten av Stavanger som døde på samme dag. At to mennesker i den alder dør samtidig kan skyldes en «tilfeldighet», men sannsynlig er det ikke. Det ligger nær å anta at det er det felles arvestoff som betinger det felles livsløp.
