Side:Rasehygiene.djvu/120

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

ninger, og således avtar svingningsdifferansen for hver gruppe, over 25, 18, 8, 5, 3, 2, 1 til en halv svingning.

Når nu en person har utfylt resultatene for de 100 tonepars vedkommende, blir hans for mular korrigert, hvorpå han på grunn av sin ydelse får et bestemt rangtall mellem 0 og 100. Har han f. eks. 15 feil, har han altså hørt 85 % riktig, får han rangtallet 65, d. v. s. blandt 100 personer vilde han bli den 65de. På denne måte er det mulig å verdsette ethvert individs ydelser i forhold til andres. En mann som av 100 opgaver har 97 riktige løsninger eller flere, får rangtallet 100, mens en annen som kun har 50 % riktige løsninger, får rangtallet 4. Således kan man med temmelig stor nøiaktighet måle og kontrollere evnen til å høre den minste merkbare forskjell på tonehøider hos meget musikalske så vel som lite musikalske, hos musikkutøvende som ikke utøvende, hos voksne så vel som hos barn. Og det merkverdige er at man ikke kan opøve og utvikle denne egenskap ved trening. Således har Seashore utført det samme forsøk med 14-årige skolebarn 20 dager i trekk, uten å kunne påvise noen bedring i resultatene fra første til tyvende dag. Og selv en så utpreget «gehørøvelse» som det å spille fiolin, synes ikke å virke utviklende på evnen til å skjelne tonehøider. Av 204 instrumentspillende personer i et av oss undersøkt materiale spiller 55 fiolin og 99 piano. En sammenligning mellem gjennemsnittsresultatene for disse to gruppers vedkommende viser at fiolinspillerne gjennemsnittlig hører 83,3 % riktig, mens pianospillerne gjennemsnittlig hører 83,9 % riktig, d. v. s. at fiolinspillernes skjelne-evne for tonehøider ikke er bedre enn pianospillernes. Dette tyder på at de arvede anlegg betyr alt og innflytelser utenfra intet for denne elementære musikalske egenskaps vedkommende. Hvilken grunnleggende og symptomatisk betydning evnen til å høre den minst merkbare forskjell på tonehøider har for et menneskes musikalitet, fremgår av omstående lille tabell. 248 forsøkspersoner har selv angitt om de betrakter sig selv som «meget musikalske», «musikalske», «noe musikalske» eller