Side:Presten som ikke kunde brukes/39

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

skal, lik Lazarus, bli baaret av englene i Abrahams skjød,“ sa han, „men du som bor i et kristent land og smykker dig med kristennavnet skal lik den rike mand aapne dine øine i helvede, hvor sjælen skal tørste i evighet uten at faa nogen læskelse.“

 Forsamlingen var synlig grepet av missionærens alvorlige vidnesbyrd. Samvittighetene var rystet og mange som før hadde været helt likegyldig fornam en kraftig dragelse av Guds aand paa sit hjerte.

 Offer optoges til hedningemissionen og der kom ind $126.05. „Et pent offer,“ sa trustee’erne da de hadde tællet pengene. „Bare vi nu i eftermiddag faar litt til indremissionen ogsaa,“ sa en av dem.

 Paa eftermiddag holdt pastor Reierson indremissions­præken. Allerede da han besteg prækestolen var der en forunderlig stilhet over forsamlingen. Det var underlig at se den kjendte skikkelse paa prækestolen i Glenfield igjen. Man kunde ogsaa merke det, at pastor Reierson selv var bevæget. Og da han foldet sine hænder og paa sin barnlige og enfoldige maate bad til Gud, kunde man allerede skimte graaten i manges øine. At høre den gamle kjendte stemme vakte minder fra svundne dage.

 Hans tekst var: „Han ynkedes inderlig over folket; ti de var vansmægtende som faar uten hyrde.“ „Vi har hørt om nøden iblandt hedningene idag,“ sa han, „og det er visselig sandt at sjælene derute vansmægter og dør i hedenskapets synder og laster. Men jeg betragter det som et stort privilegium idag at faa forsøke at vise eder noget 43