Side:Om pronomen relativum.djvu/3

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Pronomen relativum.


I de ældste indoeuropæiske Sprog have de correlative Pronominer en skarpt afsondret Form, i det enhver Classe betegnes ved et særeget Begyndelsesbogstav, saaledes at i Regelen Demonstrativet betegnes ved Dental, t (p, d), Interrogativet ved Guttural, k (modificeret qu, hv) og Relativet ved Palatal, j (modificeret i, ǵ og spir. asp.). Men igjennem Tidernes Löb ere i Demonstrativclassen flere Stammer optagne, dog som oftest uden at fortrægne den dentale, og i Relativclassen er i flere Sprog den oprindelige Stamme tabt og erstattet ved Laan. Dette vil let sees af fölgende Fortegnelse, hvor jeg i den sidstnævnte Classe har sat de laante Stammer i Parenthes.

Pronomen
demonstrativum interrogativum relativum
m. f. n. m. f. n. m. f. n.
Sanskrit: सः सा तत् कः का किं यः या यत्
saḣ tat kaḣ kiṁ jaḣ ja jat
eller स्यः स्या त्यत् ell. ell.
sjaḣ sjá tjat kas jas
Zend: taṭ kaṭ jaṭ
Prakrit: so se taṁ kiṁ
Bengalsk: se se ki
Hindustansk: ell. taun (o. gen.) kaun ell. kijá ǵu ell. ǵaun
Persisk: ô (ín og án) keh og ćeh (keh)
Græsk: τὸ (art.) τίς τίς τὶ ος
Latin: is-te is-ta is-tud qvis qvæ qvid (qvi qvæ qvod)
Gotisk: sa þata hvas hvó hva ei, inflexibelt.