Side:Nansen,Fridtjof-Gjennom Sibir-1940.djvu/392

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

bortimot modne, vi fikk den ene til lunsj; men de var blitt satt ut for sent, ble det sagt.

Etter en overdådig lunsj bar det igjen videre, og vi steg etter hvert oppover mot den lengste tunnel på banen: gjennom den vestlige fjell-rygg av Lille Khingán, eller kanskje rettere er det en egen fjell-kjede noe lenger vest. Tunnelen er 1 500 m. lang og går gjennom glimmer-skifer. – Etter å ha vært en kilometer inn gjennom tunnelen, som ikke er slått gjennom ennå, gikk det opp over åsryggen med automobil, og så utover igjen, og nå villere enn noensinne; hjulsporene var frosset, men på noen steder litt tint, så automobilen slingret fra den ene siden av veien til den andre, og rett som det var skvatt vi høyt i været. Jeg ventet hvert øyeblikk å bli slengt fanden-ivoll bort imellom tre-stubbene, og bare tenkte på hvor på kroppen jeg helst ville ha den stubben jeg skulle ankre opp på. Men det gikk likevel. Da vi var kommet ned og over slett vei et stykke, skulle vi igjen stige opp en bakke og ny utveksling ble slått på; men så ville ikke automobilen mer; maskinen fløy bare susende rundt, og der satt vi. Et tann-hjul i utvekslingen hadde slått alle tennene sine av. Det ville ta fire timer å reparere det, og det var ikke annet for enn å vente på panser-automobilen som kom etter. Vi ventet og ventet, men den kom ikke. Den hadde vært like bak oss oppe på kammen av åsen. Det varte og det rakk. Så kom en rytter, han ble bedt om å ri tilbake for å se etter automobilen, og så hente hestene med vognene – som følger etter oss for sikkerhets skyld om noe galt skulle hende.

Endelig kom det en troika; panseren hadde brukket en fjær. Altså var begge automobilene kampudyktige på engang; men det var jo ikke å undres over på denne veien. Så kom det en troika til, og det bar videre med hest. Heller ikke det gikk så smått; hestene travet eller galopperte uavlatelig; men vi er jo vant til mere fart nå og synes hester er en langsom befordring selv om de galopperer. Jeg kjørte sammen med den tyske ingeniøren, Ratijen, som har arbeidd ved alle disse tunneler og har megen erfaring i tunnel-bygging fra før, da han har vært med ved de store tunneler i Sveits