En time senere forsøkte vi å få forbindelse med Ingøy,
tross den altfor lange avstand; men uten nytte. Ingøy skulle
sende oss telegrammer, hvis det var noen; men ikke noe å
høre. Vi hadde god forbindelse med Ingøy fremdeles andre
kvelden fra Honningsvåg (7. august), skjønt avstanden da
var 230 kvartmil om natten. Tredje kvelden (8. august)
var det ingen forbindelse å få, hverken med Ingøy eller med
Arkhangelsk.
Ettermiddagen den 9. og natten etter var det usiktbart vær og til dels tåke, så vi så ikke Novaja Semlja, skjønt vi ikke skulle være langt av. Bestikk og loddskudd passet godt sammen.
Søndag 10. aug.
Klokka 8 om morgenen den 10. fikk vi endelig sikker
kjenning av land. Det var Sakhanin-øya, som da var tvers,
3 kvartmil av. Loddskuddet gav 184 favner, sa styrmann.
Det synes grovt meget og må være feil, for det skulle være
omkring 180 m.; men det passer for så vidt godt, som at
her er nettopp den dype renna som strekker seg langs
sørkysten av Novaja Semlja fra Karskija Vorota eller
Karaporten.
Det er stor dønning fra øst-sørøst, så det kan ikke være kommet is vestover gjennom Kara-porten tross den stadige østlige vind, som vi har hatt; og vi begynner nå å håpe på å komme fram den vei, skjønt vi hadde ventet å måtte søke til Jugor-Sjar for å slippe gjennom inn i Kara-havet.
Det er tett tåke, men snart må vi være ut for Karaporten, og kan forandre kursen til mer østlig.
Ennå ingen tegn til is, men dønning stadig. – Det ser ut som om vi skal komme gjennom. Dette begynner å bli spennende! – Loddskuddene passer godt.
Vi forsøker med den trådløse. Det skulle jo ligge et skip med trådløs her i nærheten ved stasjonen som skal settes opp på Vaigatsj. Men ikke svar. Stadig tett tåke.
Før klokka 12 hadde loddet gitt 28, 26, 27 favner. Klokka 12 endret vi kursen til nordøst for å skjære inn gjennom Karaporten. Men kommet fram 3 kvartmil etter denne kurs ga
