samme høyde der som annensteds, både nordenfor og sønnenfor, hvor den er av sand og leir. Landet innover var like flatt, hva enten det faste berg stakk opp i dagen eller det var dekket av løse lag. Jeg kunne ikke oppdage noen hauger eller åser, ingen forskjell i det hele.
Der var en rivende sterk strøm, så vi gjorde liten framgang for motoren, så liten at to robåter som kom etter kunne mest holde følge med oss, for de kunne dra fordel av bakevjene inne i små-vikene.
Vi møtte en båt full av menn. Den kom drivende nedover strømmen. Makelig henslengt med benene utstrakt tvers over båten lå en mann og leste nok høyt av en avis for de andre som satt bak ham. Det satt også en mann ved årene og en akter ved styre-åra. – Da de kom forbi, stanste rors-karen, og alle stirret på oss unntagen han som leste, han bare løftet på hodet, vendte det med et blikk over til vår kant og la seg igjen til rette for å lese videre. Hva det var for spennende lektyre var ikke godt å vite. – Det var politisk forviste, mente de andre, rimeligvis på vei til nærmeste landsby. Hvorav de visste at de måtte være politisk forviste, vet jeg ikke; var det kan hende det at iallfall en av dem kunne lese, og at de syntes så interessert av det som ble lest?
Kl. 9 var det helt mørkt, og vi ankret for natten. Det var stiv kuling, og det rev og slet i riggen. Innenfor oss i skogkanten på toppen av elve-bakken lyste gjenskinnet av et bål mellom stammene ut i den svarte natten. Det måtte være telegraf-arbeidere som lå i telt der med bål foran telt-åpningen.
Så underlig uforklarlig den suger slik en lysning borti skogen. Jeg satt her på dekket og så innover mot den, mens kulingen økte og pisket vannet mot siden av denne vesle skuta, og den husket mer og mer opp og ned på denne veldige elva som bukter seg nordetter gjennom det uendelige, flate skoglandet. – Dette ensformige, innestengte livet ombord i så litet rom gjør visst utålmodig, for sannelig sitter jeg ikke her og ønsker å se hvordan de ansiktene ser ut som stirrer inn i den varmen der, se hvordan de karene har det, – lenges etter selv å ligge nettopp ved slikt et bål under skog-susen,
