TROITSKIJ MONASTIR, OG VIDERE SØRETTER
Vi hadde håpet å nå Svjato Troitskij Monastir (d. e. den hellige Trefoldighets kloster) den kveld, men måtte ankre for natten et stykke nordenfor. Det ble for mørkt til å gå.
Onsdag 10. sept. Men neste morgen ved halv-ti-tiden nådde vi fram. På lang avstand kunne vi se den høye, hvite klosterkirken med dens kupler lyse fra toppen av elve-bakken over skogen og det flate land, og ved siden av løftet det grønne tak av et stort hus seg over skog-linjen. På nærmere hold så vi også en rekke lavere tre-hus omkring. Det var landsbyen.
For få år siden ble dette sted sete for administrasjonen i Turukhánsk distrikt, og det er så å si hovedstaden her. Det var tidligere i Turukhánsk; men dette sted lå uheldig til ved bi-elva Turukhán et stykke fra Jenisei, og således utenfor samferdsels-linjen opp og ned denne elv. Da derfor regjeringens bygninger der ble brent av røverne for noen år siden, fant man at leiligheten burde nyttes til å flytte til et høveligere sted; og valget falt da på landsbyen her ved dette gamle kjente kloster, hvor den store bi-elv Nedre Tungúska faller ut i Jenisei.
Men det var ikke alle av borgerne som billiget det valg og likte å komme så nær geistligheten, har jeg forstått; for all grunnen omkring eides av klostret fra gammel tid, og også øyene ute i elva, hvor det vokser meget og godt gress og er godt beite. For å få bruke beitet og slå høyet, må folkene betale avgift til klostret og kommer i avhengighets-forhold
