samvær i familien. Foreldrenes unike anerkjennelse og oppmerksomhet kan ikke erstattes av andre, selv om ungdom får nære relasjoner til ansatte på skole og fritidsordning.
Ungdommer i dag er langt mindre fysisk aktive enn tidligere og de deltar mindre i organisasjoner. Deler av ungdomskulturen er individualiserende og isolerende gjennom interaktive spill og nettverk. Dagens ungdom tilbringer mer tid utenfor hjemmet og har mindre kontakt med sine foreldre. Arbeidslivet krever ofte mer tid og innsats fra begge foreldrene. Dette kan oppleves som et vanskelig dillemma for foreldre som ønsker å ha fokus både på jobb og på sine barn. Foreldre har behov for å realisere seg og tilegne seg status i arbeidslivet, mens barn har behov for å føle trygghet og oppleve sosial samhørighet i hjemmet. Barn og foreldre har sprikende behov. For de fleste barn og ungdommer kan dette føre til en mer utfordrende oppvekst enn nødvendig. De tryggeste barna viser seg oftest å være de som har de beste relasjonene til primærfamilien, slekt og venner som igjen betyr at de har et godt forhold til seg selv. Det siste er spesielt viktig når en skal sette grenser for seg selv og ta viktige valg i en vanskelig selvstendighetsfase i ungdomsårene.
For oss fremtrer etablering av nettverk gjennom aktiviteter i nærmiljøet som helt avgjørende for å fremme inkludering blant barn og unge. For å etablere seg i et nytt samfunn må både barn og voksne sosialiseres på nytt. Dette er langsomme sosiale prosesser som foregår i samspill mellom det enkelte individ og omgivelsene. Alle medlemmer av det norske samfunnet har gjennomgått og gjennomgår sosialiseringsprosesser. For enkelte har skolen eller arbeidsplassen vært en viktig arena for læring om samfunnet og etablering av personlige nettverk. Alle begynte sosialiseringen et annet sted, i hjemmet, i gaten, hos naboen, i fotballklubben, i musikkorpset eller utenfor kiosken. Nærmiljøet er en avgjørende og lite utnyttet integreringsarena både for barn og voksne med innvandrerbakgrunn. Gode oppvekstmiljø med tilbud om aktiviteter, voksenkontakt og sosial kontroll skaper deltakelse og tilhørighet blant innvandrere og flyktninger. Det er i de ulike lokalmiljøene at både etniske nordmenn og innvandrere sosialiseres og inkluderes. Ingen i Norge blir integrert rett inn i det norske storsamfunnet, det er kun gjennom deltakelse og tilhørighet i et lokalmiljø at en integreres i det norske samfunnet som sådan. Nettverk og venner får de aller fleste av oss gjennom nabolag, fritidsaktiviteter og felles interesser.
Mannspanelets anbefalinger
- Fordommer mot gutter og menn med etnisk minoritetsbakgrunn er et økende problem i Norge. Mannspanelet foreslår å utarbeide et program for å forebygge negative holdninger (ala Olweus-programmet mot mobbing i skolen). Målsetningen er å forbygge fordommer mot innvandrere.
- Det må iverksettes konkrete tiltak for å forebygge tvangsekteskap også av gutter. Gutter utsatt for tvangsekteskap må få samme tilbud som jenter.
- Barn har rett til å bli inkludert i det norske samfunnet selv om foreldre og den øvrige familie ikke ønsker eller makter dette. De kommunale tjenestene må derfor i blant kunne rettes direkte mot barnet.
- Det må iverksettes konkrete tiltak for å inkludere gutter med etnisk minoritetsbakgrunn.
- Integreringstiltakene må i større grad tilpasses den enkeltes behov. Mannspanelet foreslår at hver nyankommen gjennomfører en samtale med eksempelvis NAV, hvor det utarbeides individuelle planer for hva som skal til for at vedkommende raskest mulig skal kunne bidra med sine ressurser i det norske samfunn.
- Myndighetene må sørge for at alle barn blir satt i stand til å beherske norsk språk før de begynner på skolen, slik at de har mulighet til å følge undervisningen på lik linje med
