det hadde vært fare for at ilden skulle slå over i våningshuset.
Men ved middagstid begynte ryktet å gå:
Finn Svanøe var forsvunnet!
Ingen visste hvor ryktet kom fra. Fru Bergfeldt hadde ingen sett etter som hun i dag for første gang i sitt liv hadde meldt forfall til skoletimene sine. Doktor Stranger hadde i forbifarten latt falle noen ord om at hun lå til sengs.
Oppe på branntomta var alt slokt og forbi. For sikkerhets skyld gikk likevel gamle Loe politivakt der oppe.
Kemner Ingebrigtsen slo på at den umulige gutten kanskje hadde rømt med konsul Krags Batticola i morges. Og en stund fikk folk det travelt med å drøfte den muligheten. Men så kom Kjersebom hos Krag og fortalte at Batticola først skulle anløpe Leith, så hvis den forvorpne guttungen hadde tenkt å slippe over til New York, så hadde han ikke regnet med et telegram som var sendt til konsulen i Leith med beskjed om at han øyeblikkelig skulle arresteres og sendes hjem med første rutebåt –!
Og da falt det igjen ro over sinnene. Men byen opplevde nå likevel en spennende dag, og folk hverken tenkte på eller snakket om stort annet enn Finn Svanøe.
– – – Klokka halv sju satt Peter Preuss oppe på værelset sitt og slet med matematikkoppgavene.
Peter hadde en svart hemmelighet. Og det var at han ikke kunne slå opp i logaritmetabellen. Han lærte det aldri heller, for han torde ikke åpenbare dette svarte dypet – og spørre. Og så satt han og regnet ut med divisjon og multiplikasjon tallrekker på millioner og milliarder. Og så banket det forsiktig på ruta.
