er et alvorlig samfunnsproblem som må adresseres.
Erfaringene fra Krisesenteret viser at unge gutter ofte er opptatt av å vise respekt og hensyn til det jentene sier. De tar sterk avstand fra voldtekt av jenter. De er opptatt av likeverd og har et positivt kvinnesyn. Men samtidig rangerer og kategoriserer de jentene. Det er noen jenter det ikke er så veldig nøye med, som for eksempel de som er ”flyfiller” eller ”madrasser”; med andre ord lett tilgjengelige. Dette er i følge guttene jenter som ofte skifter kjærester og som ofte drikker seg fulle eller går på stoff. Guttene var også tydelige på at av og til når man er påvirket, kan en bli revet med og gjøre ting man angrer på senere. Jentene som Krisesenteret møter forteller at de hadde klokketro på at de var ”udødelige”; voldtekt og overgrep skjer bare med jenter i en viss kategori.
Jenter bør få faktabasert informasjon om voldtekt og overgrep. Flertallet av overgrepene skjer ikke ute i mørke gater. Det er ofte menn og gutter de kjenner, og overgrepene skjer ofte på de tilsynelatende trygge stedene. Det kan være på en fest, i deres eget hjem, på en hyttetur eller på en firmareise. Voldtekt skjer ofte når jenter er i en sårbar situasjon og har behov for omsorg og støtte eller når hun er påvirket av alkohol, uten at det fratar overgriperen ansvaret for hans ugjerning.
Skolehelsetjenesten
En del ungdommer har erfaring med å oppsøke skolehelsetjenesten og helsesøstrene når de har problemer. Dette kan være en mulig innfallsport for å komme i kontakt med dem og sette i gang tiltak når det gjelder arbeid mot vold og overgrep. De unge må sikres et adekvat behandlingstilbud. Det finnes undersøkelser som viser at ofre for overgrep har forhøyet risiko for å bli utsatt for ytterligere overgrep.
Voldtekt er en grov forbrytelse mot en person. En voldtekt er både et fysisk og et psykisk angrep. I de aller fleste tilfeller sliter den som har blitt voldtatt med skam og skyldfølelse. Denne skammen kan bli ytterligere forsterket av utsagn som – ”du går jo så utfordrende kledd”, ”du skulle ikke ha drukket så mye” eller ” du skulle ikke ha gått ut så sent”. Kommunene må ha beredskap for å hjelpe ungdom som blir utsatt for seksualisert vold. Skolene må sette seksualisert vold mot ungdom på dagsorden og diskutere problematikken med ungdom.
Ungdom og nett
En undersøkelse utført av Medietilsynet som heter ”Barn og digitale medier i 2010” viser at 14 prosent av barna har opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer på internett i løpet av det siste året. 8 prosent har blitt spurt om å sende nakenbilder av seg selv via internett. Ikke uventet har jenter opplevd dette i større grad enn gutter.
En annen undersøkelse utført av NOVA viser at over 41 prosent av jentene en eller annen gang har mottatt en seksuell henvendelse – mot kun 24 prosent av guttene. Videre viser studien at en av fire jenter har fått tilbud om å ha sex via internett. 35 prosent av guttene og 25 prosent av jentene har fysisk møtt noen ”offline” som de først ble kjent med på nettet. De aller fleste har også gitt kontaktinformasjon til nettbekjentskaper. Under 5 prosent av slike fysiske møter ender i en eller annen form seksuell sjikane eller overgrep.
Videre viser undersøkelsen at ungdom som har et dårlig forhold til foreldrene sine langt oftere opplever seksuell pågåenhet eller seksuelle krenkelser på Internett. Det samme gjelder ungdom som opplever familieøkonomien som dårlig. De som oppgir at de har få eller ingen venner, har også høyere risiko for å oppleve seksuell pågåenhet på Internett.
http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247917
Det er viktig at ungdom har arenaer for å diskutere og reflekterer over spørsmål og erfaringer knyttet til nettbruk og seksuell sjikane, sammen med en kompetente fagpersoner.
TILTAK:
- Opprustning av skolehelsetjenesten.
- Helsesøster og sosiallærer må informere og ha dialog med barn og unge om seksualisert vold, fysiske og psykiske konsekvenser og ikke minst hvilket hjelpetilbud finnes i kommunen.
- Tiltakene som ble foreslått av Voldtektsutvalget i NOU 2008: 4 må gjennomføres. Forslaget om innføring av en egen enhet i politiet, SEPOL, må prioriteres.
- Det må gjennomføres en nasjonal undersøkelse som kartlegger voldtekt.
- Det må foretas en evaluering av de av tiltakene foreslått av voldtektsutvalget, som er gjennomført.
