egne temadager på ulike bedrifter, utdanningsinstitusjoner osv.
FAKTA
Den totale stønadsperioden for foreldrepenger ved fødsel er 46 uker med full sats og 56 uker med 80 prosent av full sats. Av denne stønadsperioden er det lovfestet 10 uker til far. Far kan ta ut sine 10 uker med permisjon innen barnet fyller 3 år. Dersom far ikke tar ut sin del av permisjonen mister paret permisjonen. Med andre ord: far kan ikke overføre sin del av stønadsperioden til mor. 3 uker før og 6 uker etter fødsel er forbeholdt mor av helsemessige årsaker. Resten av stønadsperioden – 27/37 uker – kan foreldrene fordele seg imellom som de selv ønsker.
I dag tar om lag 90 prosent av fedre den lovfestede permisjonen.
Den lovfestede foreldrepermisjonen fordeler seg slik i noen andre land
- Danmark: 50 uker, 100 prosent av lønnen.
- Finland: 46 uker. 70–90 prosent av lønnen.
- Frankrike: 16 uker, 100 prosent av lønnen. Har 11 dager fedrekvote i tillegg
- Irland: 42 uker. 26 uker med 80 prosent av lønnen, deretter mindre.
- Sverige: 70 uker. 390 dager med 80 prosent av lønnen, deretter en minimumsutbetaling.
- Island: 39 uker, 13 uker til mor, 13 uker til far og 13 uker til deling. 80 prosent av lønnen.
Opprettholder kjønnede familiestrukturer
Kvinnepanelet ser foreldrepermisjonen som en sentral del av norske velferdsordninger og som et viktig virkemiddel i arbeidet for likestilling som en grunnverdi i det norske samfunnet. Foreldrepermisjonen sikrer at familier kan etablere seg i trygge og forutsigbare rammer og legge grunnlaget for et godt familieliv sammen. Kritikken mot foreldrepermisjonsordningen slik den praktiseres i dag, går på at den i stor grad opprettholder kjønnede familiestrukturer som ikke alltid er sammenfallende med ønsket om full likestilling også på hjemmebane. Videre har vi sett at omsorgsoppgaver i større grad påvirker mors karrierestruktur og lønn enn fars, og ser dermed at de sammensatte problemstillingene knyttet til familie, reproduksjon og arbeidsliv på ingen måte kan reduseres til enkle størrelser.
Motstand mot fedrekvote
Permisjonsordningen i dag oppfattes generelt som meget god (se sammenligning med andre europeiske land til venstre), men det er også en økende motstand mot fedrekvoten (sist sett i Høyres landsmøtevedtak med påfølgende debatt). Argumenter om familiens valgfrihet satt opp mot ”tvang” må imøtegås så man ikke risikerer å ødelegge for den gode utviklingen siden innføringen av fedrekvoten i 1993. Da tok kun 3 prosent ut fedrekvote, mens i dag tar mer enn 60 prosent av fedrene ut sine uker eller mer. Om lag 90 prosent av fedrene som har rett til fedrekvote, tar ut kvoten. Ca ¼ av fedrene som tar ut foreldrepenger, tar ut mer enn fedrekvoten. Ca 8 prosent av fedrene som tar ut foreldrepenger, tar ut mindre enn fedrekvoten.
Erfaringer fra rettspraksis og utviklingen etter ny barnelov viser at fedre som har tatt ut omsorgspermisjon i barnets første tre leveår har større andel av omsorgen ved et eventuelt samlivsbrudd.
Dette understreker viktigheten av tidlig tilknytning for både far og barn. Foreldre som er i stand til å samarbeide ved et samlivsbrudd senker også risikoen for vold og konflikter mellom partene. Mannspanelet skriver følgende i sitt notat:
”Forskningen slår fast at det er til barnets beste å ha mest mulig kontakt med begge foreldrene. Både i familien og eventuelt etter et samlivsbrudd er det viktig å legge til rette for dette. I dag bor for eksempel over 80 prosent av alle barn etter samlivsbrudd sammen med mor mens far får en redusert samværsrett. Dette er en åpenbar skjevhet.
Et viktig virkemiddel til å skape god kontakt mellom barn og foreldre er foreldrepermisjonen. Foreldrepermisjonen må imidlertid baseres på et prinsipp som fører til bedre fordeling mellom foreldrene. Det er viktig at begge foreldrene knyttes til barnet så tidlig som mulig i barnets liv. Det er viktig både for at barnet skal utvikle trygge rela-
