Denne siden er korrekturlest
Nu er solen træt.
Den er ikke sluknet; end brænder den mat
bag gulbrandet, skiddenrød gråveirsskodde.
. . . Den er bare så træt,
— så træt!
Den hænger ei nu længer
sølvstukne slør
over fine grene.
Den klæder ei nu mer med
skinnende silke
al himmelens tag. —
Det blir uld nu det hele.
Blot gråflosset uld.