Denne siden er godkjent
Og Vargane gøyr i dei høge Urdir
Med Blodskùm um blaanande Tenner;
og Nøkken i Os under Isen lurer;
fraa Grendine Naalugt han kjenner.
Og Havdraug bleik gjenom Ròke luvar
og skrik i Stormen og hæ’r og huar
og lær so kaldt;
no fær han alt!
Med Lik seg Marstrandi bruar.
Og Himil og Heid og dei graae Knausar
gjeng saman i Gòv og i Skodde.
Det ramlar i Berg og i høge Hausar;
det kokar um Baae og Odde.
Dei løyste Magtir vil Verdi øyde
og allting rive og allting snøyde;
og alt som kryr
seg saman tyr:
skal Live slokne og døye?
Ho ligg og vimrar og ilt seg bèr
og stirer mot graae Rute;
det er dei fæle Risar ho ser,
som tumlar i Skodda ute.
Ho skjelv paa si Sengjepute.
