Denne siden er godkjent
Ho gjeng paa Aakren i Flokkar
og veit seg so klokt aa snu.
Ho er so vyrdsleg ei Bondekone;
men ingin skal henne tru.
Ho gjeng i sitt lovlege Yrkje
der kringum Gjerde og Vegg;
men naar ein so skal sjaa seg til,
so hev ho teki Egg.
Skrat! Skrat! segjer Skjori,
ho hopper so lett i Kring.
Skvatrar og vippar med Vele sitt
og duger til ingin Ting.
Det er ei Fantekjering;
ho fer med Slarv millom Tre.
Garpar og gjøner og lær og lyg:
og stundom stèl ho med.
Kvirrli-kvitt! segjer Staren,
der svartgrøn i Sol han skin;
han er so hoppande glad ein Unge,
og plent som ei Perle fin.
