Side:Garborg - Haugtussa.djvu/213

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


Aldri var ho so ør og glad;
daa Møyane spurde, svara ho Ja.

Det er dei Møyar i kvite Lin;
dei flir henne Staupe breddfullt med Vin.

«Drikk, so opnar seg Kongens Borg!
Drikk, so gløymer du all di Sorg.

Drikk av Staupe, og drikk det ut;
Daa gløymest den hardaste Hjartesut.

Tenk deg kje um, men gjer som me song!
No bydst deg dette for siste Gong.»

      *

Veslemøy bleiknar um brune Kinn;
det gjekk henne kaldt gjenom Hug og Sinn.

Veslemøy bleiknar um brune Vangar;
Tanken vaknar og Minne fangar.