Denne siden er godkjent
No er her sturt, no er her kaldt,
og Stad og Stund meg møder;
mi svikne Von tok fraa meg alt,
og Hjarta svider og bløder.
Og Have rullar svært mot Land,
og Regne driv mot Rute;
det syng og susar um Øyde-Strand,
at no er allting ute.
RAADLAUS
Aa gode min Gut,
aa vene min Gut,
nei burte fraa deg held eg aldri ut.
Alt dreg med og dreg
til deg og til deg,
og kvar eg vil gaa,
eg minnast deg maa,
og Taara brenn som den beiske Lut.
— Aa, aldri meir kann eg trivast.
Aa snilde min Gut,
aa gjæve min Gut,
for deg so gav eg min siste Klut.
