Side:Garborg - Haugtussa.djvu/110

Hans unge Andlit er so godt og rundt,
med ljose Luggen tett um Panna runnin;
paa Lippa gror eit Dun so lett og tunt,
og kvite smiler Tennane i Munnen.
Som Killing lett han hoppar Stokk og Stein
og synger kvat og lær aat alle Mein.

No skal han fylgje denne fyrste Ykti
og vise henne Veg og Merke-Leid,
so ho kann kjenne denne ville Heid
som aldri noko Folk hev butt hell bygt i.
Med nye Buskap maa ho og bi kjend;
til Framand seint vert Dyrehugen vend.

So driv dei Buskap fram i Morgon klaare
i Luft so rein som aldri fyrr ho saag;
det er som Urd og Koll utsona laag
i Glans av dette Ljos fraa Himlen bòri.
Ho drikk den lette Luft i djupe Drag
og syger Liv av denne Herrens Dag.

Han syng og blistrar, driv, og stundom røder,
halvt gutebljug, halvt mannsleg klok og kaut;
det gjeng um Vêr og Vind og Sol som gløder,