Side:Garborg - Burtkomne Faderen.djvu/64

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


Rædsla ringar meg inne. Der er ingen Veg ut. Eg kjenner det store Myrkre, at det kjem sigande, sigande, som Skodda inn av Have, og sveiper meg inn, og fører eg burt, dit, der ingen frelsande Arm naar lenger.

Hjelp! Aa, kvi ropar eg paa Hjelp, naar der er ingen som høyrer.

Kvi er du ikkje,
at eg kunde knefalla for deg,
og ropa av mi Naud,
av mi djupe Naud,
og du vilde svara,
og døma meg,
og lata dine Toreslag
brulta;
og eg fekk gjera Bot,
og forklaara deg alt,
og du vilde skyna det,
og hjelpa meg,
og taka Rædsla fraa meg.

Kvi er du ikkje?
Kor vart du av?