Side:Eventyr.djvu/89

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
SMØRBUKK

Det var en gang en kjerring som satt og bakte. Hun hadde en liten gutt, han var så tykk og fet og vilde så gjerne ha god mat, og derfor kalte hun ham Smørbukk; og så hadde hun en hund de kalte Gulltann. Rett som det var, satte hunden i å gjø.

«Spring ut, du Smørbukken min,» sa kjerringa, «og se efter hvem det er Gulltann gjør på.»

Så sprang gutten ut, og kom inn igjen og sa: «Å Gud bære mig, det kommer en stor, lang haugkjerring, med hodet under armen og en sekk på ryggen.»