Side:Eventyr.djvu/123

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

sig, og så vimset han omkring, for han tenkte vel han skulde prøve å komme ut. Men så sa kjerringa: «Kan du ikke sitte rolig du da, di sviverove, og ikke gå slik og svinse og svanse? Se på han far sjøl i stua, han sitter så stø som en prest,» — for nå tenkte hun at hun skulde prøve å gjøre sig godvenner med bjørnen.

Men så kom mannen som eide ulvestua. Først drog han op kjerringa og så slo han ihjel alle dyrene, og han sparte hverken han far sjøl i stua eller tassen eller Mikkel Sviverove. Den natten syntes han han hadde gjort et godt kast.