Side:Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden.djvu/140

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

128 tilhørt den samme Mand, Arnt den „Marsche“ i 35 Aar, altsaa fra 1489.!) Denne laa paa Nordsiden af Kirkegaarden 7o. Klaus Bulles Gaard nævnes i 1529, da der i den var død en gammel Kvinde.2) 71. Laurents Koks Gaard, der sandsynligvis har ligget ved Brejde-Almenningen, tilhørte i det femtende Aarhundrede i nogen Tid Muukeliv, men blev omtrent 1470 af dette Kloster solgt til en Peder Mikkelssøn.s) . Den vestlige Side af Vaagen, Stranden, der,somallerede et bemærket i det foregaaende, (S. l11) endnu langt ned i Tiden be- tragted es som en kongelig Almenning, blev først efterhaanden mere al- mindelig bebygget, dog formodentlig ikke, førend den meste Plads var optagen paa den anden Side. Fornemlig var det i Løbet af det fjortende Aarhundrede, at Bebyggelsen tog raskere Skridt og strakte sig alt længere og længere mod Nord, indtil den naaede helt forbi Munke- liv. Imidlertid blev dog denne Del af Byen vistnok altid mere at betragte som en Forstad, uagtet der ogsaa her opførtes enkelte større og mere anseelige Bygninger. En Del af Grunden paa denne Kant tilhørte Munkeliv, som deraf maa have opbevaret for- holdsvis betydelige Summer i Grundleje.“) Ogsaa her grupperede Bebyggelsen sig naturlig om en enkelt Gade, der en enkelt Gang findes kaldt Almenningsgaden,8) og som i det Væsentlige har havt samme Retning, som Strandgaden nu har. Her fandtes ikke ligesom paa Vaagens østlige Side, en sammenhængende Række af Brygger, idet Gaardene, ligesom den Dag idag er Tilsceldet, vistnok overalt gik helt ned til Strandkanten. Derhos maa det ogsaa erindres, at Stranden begyndte meget længere inde end nu) nemlig ikke langt fra den nuværende Naadstue. Herinde laa en af de inderste Gaarde paa Stranden, den saakaldte “ 72. Ceciliegaard (CeciIiugardr), der omtales i et Diplom fra 1386. Den laa „paa Stranden, nedenunder Allehelgenskirken og ud paa Stranden, indenfra ved Seljehusene“, og tilhørte en ugift Datter af Haakon Nagnvaldssøn Smør, ved Navn Ceeilia, som havde faaet Gaarden i Arv efter sin Fader, og efter hvem den 1) 1)jpl. Nor-v. VI, No. 692. 2) 1)iI)1. Nor-v. lV, No. 1092. “) 1)jI)1. Nor-v. V, No. 870. Dette er maaske den samme Mand, som den Laurents Kock, der i 1495 solgte sin Gaard paa Søndmøre til Hr-. Alf Knutssøn. Smstds. l, No. 983. “) Codex (1iplomat. monnst. Muulcaliv. S. 12 og fl. S. l)ipl. Nor-v. I, No. 982; V, No. 609. “) I)jI)l. Nor-v. I, No. 930 (Olar 1481.)