„Frithjof”-snittet over Rockall-banken, som ogsaa ved de to „Fram”-snit, har det vist sig, at dette maa skyldes nedbøren i forbindelse med de vertikale strømmer i havets øvre lag, som fremkaldes ved avkjølingen av havflaten i vinterens løp. Naar nemlig vandet i overflaten avkjøles, blir det efterhvert tungere end vandet like under; det maa da synke, og nyt vand kommer op nedenfra. Disse ned- og opgaaende strømmer rækker dypere og dypere, efterhvert som avkjølingen skrider frem i vinterens løp og ved at vandlagene saaledes blandes med hverandre frembringes næsten ensartede temperaturer og saltgehalter i havets øvre lag om vinteren, saalangt som denne vertikale cirkulation naar ned. Men da nedbøren i disse strøk stadig mindsker overflatevandets saltgehalt, maa denne vertikal-cirkulation frembringe en forringelse av saltgehalten ogsaa i de underliggende lag, hvormed det synkende overflatevand blandes til en ensartet vandmasse. Særlig „Frithjof”snittet synes at vise, at vertikal-cirkulationen i disse strøk naar ned til 500 og 600 meter ved vinterens slut. Tænker vi os nu, hvordan forholdet maa bli over en banke i havet, hvor dybden er mindre end denne, da er det jo aabenbart, at her vil vertikal-cirkulationen hindres av bunden fra at naa saa dypt, som den ellers kunde, og det blir en mindre vandmasse, som deltar i denne cirkulation, og som blir blandet med det avkjølte og opspædde overflatevand. Men da overflatens avkjøling og nedbøren er den samme der som i de omgivende strøk, maa det føre til, at hele denne vandmasse over banken blir koldere og mindre salt end de omgivende vandmasser. Og da dette bankvand, paa grund av sin lavere temperatur, er tungere end vandet i det omgivende hav, vil det ha en
