Prøver af Landsmaalet i Norge/47. Hus-Livet

Fra Wikikilden
46. Friaren under Glaset Prøver af Landsmaalet i Norge
47. Hus-Livet[1]
av Ivar Aasen
48. Barne-Minne


Dar som dat harde med dat linne
og sterkt og mildt er saman inne,
dar giv dat jamt so god ein Klang.
Di[2] skal ein, fyrr ein bind seg, prøva,
um Hjarta kann til Hjarta høva.
En Draum er kort, ein Harm er lang.
Prydeleg i Brudar-Lokkor
glimar Møyarkransen frid,[3]
naar dei klaara Kyrkjeklokkor
bjoda Folk til Bryllaups Tid.
Men vaar største Fest i Livet
dræg[4] med Blomstren av vaart Liv;
naar som Pyntet fell av Vivet,
burt dan blide Draumen[5] driv.

Ja, Fysno[6] fær Slut,
men Elsken maa hemdast;[7]
og Blomen døyr ut,
men Frukti maa fremdast.[8]
Mannen maa ut, i Vaas[9] og i Møda,
og syta til Føda,
maa pløgja og plukka
og freista si Lukka,
maa vaaga og trøyta
og Tiderne nøyta.[10]
So koma Guds Gaavor i Garden i Lengdi,
dat aukast i Budi dan munarleg’ Fengdi;[11]
og Bingarne veksa, og Buri seg tøygja
og heime dar styrer dan hæve Husfrøya,
dan Moder til Borni;
so visleg i Lyden[12] ho fører Stjorni.8[13]
Ho vaktar Smaaguten, ho lærer Smaa-Kella;[14]
dei trottuge Hender ha’ stødt nokot stella.
Ho aukar sin Vinning
med skipande Minning;
med Skattar ho fyller dan daamlege Hylla,
med Traad ho si snurrande Snelda mun fylla;
ho sankar i reinslege blenkjande Skrin
dan slikjande Ulli, dat snøkvite Lin.
Ho kviler aldri; ho legg dat som fagnar[15]
til dat som gagnar.

(etter Schiller)

  1. Fra Tydsk, efter Schiller. Af Klokkesangen (Das Lied von der glocke). De her indførte Stykker af det Tydske findes alle i Autenrieths tydske Læsebog, nemlig No. 44 Side 210, No. 45 Side 304, og No. 47 Side 287 (i Anden Udgave).
  2. derfor.
  3. smuk.
  4. farer bort.
  5. Egentlig: den skjønne Indbildning.
  6. den lidenskabelige Elskov.
  7. holde sig, trives. (Brugeligt i Søndfjord).
  8. have Fremgang.
  9. Strabadser.
  10. benytte Leilighederne.
  11. Fangst, Erhvervelse.
  12. Familien.
  13. Styrelsen. (Stjorn har lukt o, Born har aabent o).
  14. Pigebarnet.
  15. behager, fornøier.