På gjensyn

Jeg elsker dig, min gate
med støv og sten og sand —
en dal igjennom byen
det store ørkenland.
 Her har jeg alt å lenges til,
 og lenges — det er det jeg vil.

Et hjemlig sted på jorden
er ganske godt å ha,
så kan man si: På gjensyn,
når man drar derfra.
 Og er det blott en gatesprekk:
 man lenges dit når man er vekk.