Skiptvet herred 1814–1914/11
træsliperi, blev solgt til brotflytning. Den maatte nemlig vike plass til fordel for det nu omtrent færdigbyggede storartede Vamma kraftanlæg.
De øvrige smaamøller i herredet er efterhaanden nedlagt, saa man nu kun har den av brukseier A. F. Wold ved Vinesdalen i 1895 opførte kornmølle igjen. Ved siden av møllebruket opførte Wold samtidig sagbruk, men baade møllen og sagen nedbrændte totalt ved en i 1903 opstaat ildebrand. Aaret efter opførtes imidlertid paa samme tomt nyt tidsmæssig møllebruk i forbindelse med sagbruk og høvleri, som nu drives med 5 arbeidere. Paa grund av for daarlig regulering og mulig forlitet nedslagsdistrikt, hænder det imidlertid, at bruket maa staa paa grund av vandmangel eller maa gaa med indskrænket drift en større del av aaret. For at faa formalt sit korn er man derfor nødt til at søke til utenbygds møller og da hovedsagelig til Glommen mølle ved Kykkelsrud i Askim.
Sagbrukene ved Foss, Saghytten og Søndre Berg er helt nedLagt for flere aar siden. Saghytten sagbruk blev i 1900 indkjøpt av de langs Haugsbækken værende eiendomsbesittere og dammen nedrevet. Der blev derhos utsprængt en del i bækkeleiet for at hindre, at deres eiendomme blev oversvømmet vaar og høst. Dammen ved Lund’s sag gik istykker for endel aar siden og er efterpaa ikke utbedret, hvorfor ogsaa dette sagbruk for tiden er nedlagt.
1904 opførte H. C. Onstad og A. C. et dampsagbruk ved Vister, som sammen med Wolds sagbruk ved Vines nu besørger den væsentlige skur inden bygden. Fredrikstad tømmerdirektion opførte efter lensens flytning til Nes sagbruk dersteds, og Anders Holmerud indkjøpte for endel aar siden et dampsagbruk, som imidlertid hittil ikke har været av nogen større betydning.
Ved Vister opførte Onstad & Riuk 1905 et tidsmæssig frørenseri likesom Langli & Heli træskelag 1910 opførte frørenseri ved Holen.
1911 opførtes ved Vister dampsag høvleri, som drives med saglokomobilet.
For tiden er kun det ene av garverierne paa Aamot i drift med 1 mand.
Som man av foranstaaende vil erfare, er ikke Skiptvet noget større industridistrikt, noget man, naar hensyn ta’s til bygdens isolerte beliggenhet med lang transportvei til jernbane og lasteplass, ikke kan vente.
Forsaavidt det nu paagaaende arbeide med planlæggelsen av eget elektricitetsverk for bygden fører til noget resultat kan man maaske haape paa en bedring av disse forhold.
Det burde kanske i denne forbindelse nævnes, at en større del gaardburkere indeværende aar har sluttet sig sammen om oprettelsen av et nyt tidsmæssig meieri ved gaarden Koffeld, beregnet paa at motta 6000 l. melk daglig.
Fra det forholdsvis ubetydelige kvantum av 42 700 tylvter i 1850 er kvantumet i 1912 forøket til 586 400 tylvter (i 1910 endog 742 876 tylvter). Av dette kvantum blev til Fredrikstad i 1852 fremfløtet 19 000 tylvter, og i 1912 349 710 tylvter (i 1910 533 312 tylvter).
Det er selvindlysende, at en saadan enestaande forøkelse av det aarlige tømmerkvantum nødvendigvis har maattet medføre en tilsvarende ændring i saavel metoder som midler. Indtil 1850, da det fløtede tømmerkvantum kun dreiet sig om nogle og tyve tusen tylvter, var de indretninger, der da stod til raadighet, av meget primitiv art. I selve elven mellem Mørkfos og Vammafos var litet eller intet gjort. Ved Lindhoel var anbragt en samlelense for tømmeret, men om nogen sorteringslense var der ikke tale. Enhver av trælasteierne hadde der sine egne folk, som gjennemsøkte beholdningen paa lensen og uttok, hvad der vedkom dem. Tømmeret lagdes i saakaldte flaker, og et visst antal saadanne flaker blev ved mandskapshjælp nedfløtet til de priviligerte sagbruk ved Sarpfossen og ved Soli; kun en ubetydelighet blev fløtet gjennem Sarpfossen til Fredrikstad og dersteds forædlet til hollandske bjelker; det var jo først efter sagbruksprivilegiernes ophævelse i 1854 at sagbruk oprettedes ved Fredrikstadelven. En gjenganger fra denne tid er det, naar fløtningsfolkene i nedre Glommen den dag idag benævner trælast til brukene ved SarpFossen med sagtømmer og last til brukene ved Fredrikstad med bjelker — et ganske typisk eksempel paa konservatisme.
Omkring 1850-tallet begyndte det aarlige tømmerkvantum at stige, og de gamle metoder og hjælpemidler viste sig allerede snart utilstrækkelige for det voksende tømmerkvantum. Fra denne tid skriver sig en vaaknende forstaaelse av nødvendigheten av at utbedre elven mellem Mørkfos og Vammafos, og man ser derfor, at der fra nu av regelmæssig hvert aar anvendes større eller mindre beløp til bortryddelse av hindringer i elveleiet, opførelse av skjærme etc. for at bringe vasdraget i bedre fløtningsmæssig skik.
Den gamle lense ved Lindhoel viste sig ogsaa utilstrækkelig baade paa grund av forøkelsen i tømmermængden og paa grund av forøkelsen av trælasthandlernes antal. Det besluttedes derfor at anlægge en beholdnings- og sorteringslense ved Nes og Buskildsrud, beliggende ca. 4 km. længere nede i vasdraget. Den nye sorteringslense ved Nes og Buskildsrud blev tat i bruk i 1852 og bibeholdtes paa samme sted indtil 1895, da den blev flyttet til Furuholmen, ca. 12 km. længere nede i vasdraget.
Sorteringen av tømmeret saavel ved Nes som Furuholmen lense foregik saaledes, at alt tømmer, bestemt til brukene nedenfor Sarpfossen, flaatelagdes sams, mens tømmer til brukene ved Sarpfossen sorteres hvert merke for sig.
Det til Fredrikstad bestemte tømmer blev, efterat være fløtet gjennem Sarpfossen, indsamlet i en beholdnings- og sorteringslense ved Hvidsten nedenfor Sarpfossen; denne lense blev anlagt i begyndelsen av 50-aarene.
Efterhvert som der byggedes flere og flere sagbruk langs Fredrikstadelven, og tømmerkvantumet, der skulde fløtes gjennem Sarpfossen, økedes fra aar til aar, opstod tanken at undgaa Sarpfossen, hvor tømmeret særlig i ugunstige vandstande i betydelige mængder blev beskadiget. Efterat mange planer til omgaaelse av Sarpfossen var utarbeidet og drøftet, besluttedes det i 1887, efter forslag av daværende fløtningsinspektør R. C. Furuholmen, at bygge en kortere tømmerrende forbi Sarpfossen. Denne rende blev færdigbygget, saaledes at den kunde tas i bruk vaaren 1888. Hermed var et betydelig skridt gjort til bedring av fløtningsforholdene for det tømmer, der var bestemt til brukene nedenfor Sarpfossen.
Efterhvert som tømmermængderne økedes og skibstrafiken til Sannesund havn vokset i betydning, opstod der stadig sterkere og sterkere interessekonflikter mellem fløtningen og færdselen, og spørsmaalet om løsning av disse tvistigheter var i slutten av 90-aarene og begyndelsen av 1900 gjentagende gjenstand for undersøkelser og overveielser.
I 1905 blev der i ekstraordinær generalforsamling i Fredrikstad tømmerdirektionen besluttet at forlægge hele fløtningen til Glommens vestre arm. I denne plan indgik at tilveiebringe en forbindelse mellem Isnesfjorden og Visterflo ved sprængning av en ca. 3 km. lang fløtningstunnel.
Sorteringslensen ved Furuholmen kunde efter den nye plan ikke længer bibeholdes, for det første fordi den laa nedenfor indløpet til Glommens vestre arm, dernæst var pladsen paa dette sted for snever til en saa stor sorteringslense, som maatte til, naar alt tømmer skulde sorteres efter merker.
Planen gik derfor ut paa at flytte lensen tilbake til Nes, hvor den som tidligere nævnt hadde sin plads fra 1852 til 1895.
Den nye sorteringslense ved Nes blev færdigbygget saaledes at den kunde tas i bruk fra vaaren 1909. Der blev i
1909 sortert 642 4744⁄12 tylvter |
1910 — 742 8765⁄12 — |
1911 — 465 9099⁄12 — |
1912 — 586 3996⁄12 — |
1913 – ca. 540 0000⁄12 — |
Det bemerkes, at fløtningen i 1913 endnu ikke er helt avsluttet, og tømmerkvantumet derfor kun tilnærmelsesvis er angit.
Lensens bygning medførte en utgift av ialt kr. 224 497.08.
W. Blakstad.