Omvisning på Stein Skole

Omvisning på Stein skole av [[Forfatter:Ingeborg Refling Hagen|Ingeborg Refling Hagen]]

Småskolen

Vi begynner i småskolen. Her er fargene psykologisk tilpasset de minste barna. De gir uttrykk for vital livskraft, sol og lys. Hver bitte liten detalj er stemt inn i helheten, slik at detaljen ikke er påtrengende i og for seg, men virker underordnet det store hele, som stemmene i et orkester.

Dette småskolerommet var akkurat så hyggelig som ei svart likkiste da vi begynte. Nye møbler og saker er ikke skaffet tilveie. Vi har brukt det som var, reparert og pusset. Det nye er de store kunstverkene.

Pultene måtte snekres ihop, bøtes, kittes og males før de ble overlatt til kunstnerne til viderebehandling. Alt var medtatt og delvis skamfert. Men ikke en ting er kastet.

Det store fondbildet er av Dagfin Werenskiold. Barna kaller det «Geitene i paradisets hage». Det ser riktignok også ut som de geitene ikke har noe mer å ønske seg.

Alle blomsterdekorasjonene er utført av malerinnen Birgit Abrahamsen. Det er hun som har drysset markblomster over alle pultene, forskjellig på alle. Det er hun som er mester for disse ørsmå detaljene som for eks. humlen, gresshoppen og bien ved blekkhullene. Det er hun som har skapt vasken om til et tjern med vannliljer og kateteret til en drøm om vår og hvitveis.

Her i småskolen har vi rik anledning til å bli kjent med den unge begavede kunstneren Per Teigen. Han har blant annet malt vedkassen. Titt ned i den, så ser dere hvordan den så ut før han gikk løs på den med hammer, spiker og pensel. Motivet er «Vesle Hans' Eventyr» av Henrik Wergeland, dette sukket av Henrik Wergeland, hvor han for en gangs skyld klager over at han bare er dikter og at alt han tar i blir til lyrikk og blomster.

Over vedkassen henger «Ordensreglene». Ordensreglene var en gang en firkantet, liten lapp med bud og forbud, som ingen gadd lese eller sette seg inn i. «Du skal - og du skal ikke -» Det var til ingen nytte, før Teigen løste oppgaven ved å lage en billedbok av alle forbudene. Et forbud må jo forutsette en lyst. Bildet forteller hvor denne lysten fører hen, og karikerer situasjonen.

Per Teigen har her gått ut fra kunstens oppgave i samfunnet, kunsten som ventil for kreftene og overskuddet. I og med at innfallet er definert i bildet, har barnet fått utløsning for trangen sin til f.eks. å rive i stykker eller slåss. Gjennom bildet har barnet opplevd resultatet og utgangen av lysten og innfallet. Det som er gjennomlevd, trenger en ikke oppleve, det ser en klart her i skolestua. Her fins hverken riper, blekkflekker eller kroting på veggene.

Per Teigen er også mester for dekorasjonene på bokhylla. Inskripsjonen er av Wergeland:

Bokyllen er den stige

hvorved du kan bli din overmanns like.

På den ene sia av bokhylla forestiller dekorasjonen en liten gutt som stabber oppover ei trapp laget av bøker, og på den andre sia ser vi ei lita småjente streve seg fram på samme måten. Under bokhylla henger en del tegninger av Reidar Aulie til barneboka «Himmeriks hellesten»^[1].

Over ordensreglene henger et fargelitografi av Dagfin Werenskiold og et av Johannsens fargetrykk etter Christian Kroghs «Trett mor». Det siste er en gave fra Oda Krogh like før hun døde.

Veggtavla har Birgit Abrahamsen vært mester for. Ramma er blekgrå. Og på den blekgrå bunnen slynger det seg kranser av nypetornroser, mellom rosene vever Wergelands ord seg fram:

Kunnskaps skatt, genifull hjerne,

felles er som sol og stjerne.^[2]

Om det er gråvær ute, stråler småskolerommet som om det lå badet i sol. Den gammelblå fargen er glad, gammelrosaen flammer varmt og det perlegrå golvet speiler lyset.

Gangen

Så går vi ut i gangen. På innsia er døra dekorert av Karl Teigen. Motivet er fra «Skabelsen, Mennesket og Messias» av Henrik Wergeland:

Glem ikke stjernene

glem ikke blomstene

glem ikke ormen i støvet.^[3]

Utsia av døra er også dekorert av Karl Teigen, men her over Goethes ord.

Det Ole-mann forsømmer

tar Ole aldri att.

Dette bildet forestiller en liten gutt som er sovnet fra arbeidet sitt. Dette bildet gjør forresten et voldsomt inntrykk på barna.

Gangen var et monstrum med fem dører. Men nå er de fem dørene blitt like mange vakre felter. Birgit Abrahamsen har vært mester for de to som er dekorert med blomster. De andre tre er Karl Teigens verk. Foruten Goethedøra har han også døra inn til sløyden, hvor han har malt arkitekturens historie til tekst fra Wergelands dikt «Til en Gran». Dekorasjonen på døra inn til storskolen er bygget over H.C. Andersens eventyr om viljen og intellektet: «Isjomfruen». Innskriften er: «Vår Herre gir oss nøttene, men han knekker dem ikke for oss.»

Spørsmålet om kleshenger løste Birgit Abrahamsen ved å konstruere en påfuglstjert, som er en praktfull fargedekorasjon når den ikke er i bruk, men stjerten kan vide seg ut og ta imot alt barnetøyet når det trengs. Birgit Abrahamsen er også mester for bibelkatafalken, og hun har gitt skolen det store skogbildet som henger i gangen. Bildet av de tre vise fra Østen er malt av Per Teigen, til tekst av Ingeborg Refling Hagen:

Alle som stirrer mot stjernene,

kommer til Betlehem.

Per Teigen har også tatt seg av de små møblene, som alle er dekorert med folkevisemotiver og tekster. En strofe eller linje av hver sang på hvert møbel. Strofen gir mersmak og skaper nysgjerrighet hos ungene etter å lære resten av sangen.

Dokkestua er Birgit Abrahamsens arbeide, hvite nyperoser spinner seg oppover trappegangen, og danner liksom en portal til dokkestua. Lysekrona og Telemarkstolen i gangen er gaver fra Henrik Sørensen, og hestegruppa på kaminen er av Ørnulf Bast. Av ham er den store tavla i trappeoppgangen: «Arbeidsliv og lek» i seks felter.

I gangen har vi og en vakker tegning av Søren Steen-Johnsen: «Barn som sover» og en sagategning av Harald Dal. Der henger også en liten skisse av Charles Strøm, og en Albrecht Dürer-reproduksjon. Over sløyd-døra har vi en av Gunnar Jansons Ankerbrogrupper: «Vinteren» eller «Historien».

Storskolen

Fra gangen går vi inn i storskolen, hvor det store Wergelandbildet henger. Hele fondveggen er dekket av det. Wergeland rir gjennom Romeriks-landskapet på en lysblakk hest. Det er mørkt foran, men bak ham er det tindrende lyst, og ut av lommene hans risler frø og blomster. En unge titter fram for å se nøyere på ham, en kvinne går og plukker fruktene i Wergelands far, og den nye tia kommer stupende inn i bildet, finner blomsterfaret og forbinder seg med Wergelands gjerninger. Dette bildet er av Reidar Aulie.

Rommet er svært forskjellig fra småskolerommet. Her er alt myk romantisk drøm, skjær rosa og skjært blått, skjørt som følelseslivet til tretten-fjortenåringen. Birgit Abrahamsen, Per Teigen, Karl Teigen og Gunnar Janson har sammen med Reidar Aulie skapt dette rommet over tekster av Henrik Wergeland, H.C. Andersen og Ingeborg Refling Hagen.

Vedkassa, kateteret og alle skapene er dekorert av Per Teigen, med samt døra og stjernehimmelen i taket.

Birgit Abrahamsen har fantasert seg framover pultene med motiver fra fruktblomstringen, og orgelet har hun skapt om til et blomsterbed.

Per Teigens kateter forestiller arbeidslivet. Vedkassa illustrerer tilblivelsen. På innsia av alle skap har han malt ex libris for alle fag. På selve bokskapet forestiller bildet hans håndverkerens frieri til borgerpiken. Motivet er fra H.C. Andersens eventyr «Hyrdinden og skorsteinsfeieren»; et eventyr som er lumsk i symbolspråket sitt. Det handler om kjærligheten, makten og loven.

På døra ut til gangen har Per Teigen også brukt H.C. Andersens motiv fra «Sneedronningen», eventyret om splinten av trollspeilet. Eventyret handler om fjortenårsalderen, da gutt og jente skiller lag og gutten ei stund søker mot det intellektuelle, mens kynismen lurer som romantikkens revers, og jentungen vavrer seg vekk i fantasier, på leting etter en liten kamerat som ble borte.

Ramma på veggtavla herinne har lys blå bunn, og innskriften er etter Wergeland:

Hersk over dyret, over deg selv, det første i rekken,

mildhet skal være din kløkt og din makt.^[4]

Videre har så Birgit Abrahamsen løst problemet med karthylle. Dekorasjonene er himmellegemene og regnbuen. Innskriften er etter Wergelands ord fra «Skabelsen»;

I jorda elsker du mor di ømt

Gud har deg skapt, hun om deg har drømt.^[5]

Skrivestellene både i småskolen og storskolen er laget av Ragnhild Væring Teigen. På penneskåla har vi Wergelands ord:

Jeg ønsker hver gutt i hånden en penn

for sverdet er ikke så nyttig som den.^[6]

Foreldresalen

Så går vi fra skolerommene opp i foreldresalen. Gangen vi passerer skal snart bli bibliotek. Foreldresalen gir et umiddelbart inntrykk av fest. Er det sommerdag, gnistrer sola i lange raden av ruter, og de lette lysblå gardiner vifter en i møte. Det blågrønne golvet skinner mot hvit brystpanel under lys rosa vegger.

Her kan vi følge Birgit Abrahamsens og Per Teigens spor over dører, langs panneler, rundt portaler og i selvstendige kunstverker på veggene. Det store skogbildet over podiet er en gave fra Birgit Abrahamsen, og hun har utført to av dørene over motiv fra Wergelands: «De kristnes sang».

Sannhet er spirens lyse farge,

Frihet er spirens stammemarv,

kjærlighet er spirens blomst,

gode gjerninger er fruktene.^[7]

Den andre døra hennes har til innskrift ei strofe av barnas Wergelandssang av Ingeborg Refling Hagen:

Når det spirer engang i vårt spor

er det Wergelands tanker som gror.

Den tredje døra er malt av Per Teigen. Motivet er fra H.C. Andersens «Isjomfruen», og teksten er katterns ord til Rudy:

Du faller ikke hvis du ikke tror du faller, og ørna sitter ikke så høyt at du ikke når den hvis du vil.

Der hvor veggene ble skåret ut mellom rommene som nå danner salen, ble det en portal, som ble utnyttet i dekorativt øyemed med dekorasjoner og innskrifter. På ene sia har vi en strofe av Romeriks-sangen:

På Romerike eide vi engang en folkelærer,

han hette Henrik Wergeland, og minnet om ham lever.^[8]

På den andre sia står en strofe av Wergelands Spaniolen:

Bygger ungdommen i hjernen

hjem for frihetens idé,

Mann, da skal du verne borgen

som en drage fé-palé.^[9]

I denne salen blir det stadig holdt litterære forelesninger og musikkvelder. Og her er amatørarbeid og dilettantisme bannlyst. Bare det beste er godt nok.

Kunsten selv er uttrykk for livsoverskudd, den utløser overskuddet hos barnet og leder det til arbeid og tiltak.

Noen barn oppfatter skarpest gjennom øret, andre gjennom synet. Derfor er bildene alltid forsynt med tekst, slik at de barn som oppfatter skarpest gjennom ordet ikke er utestengt fra bildet. Og alle tekster må være forsynt med bilder slik at det synsbegavede barnet finner vei inn til ordene.

Men like kresen som en er i billedvalget, like kresen må en være i valg av tekster. Tekstene må tjene meningen, gi noe absolutt. Derfor må de ha skarpslipt form. Er ordet ekte, søker det som en magnet sin motpol mot det begrep eller den tilstand det dekker. Det blir derfor alltid de største ånder en må ty til, de artikulerer skarpest, og blir derfor de beste lærere for barna. Kincks teori er: «Kultur er den utviklede natur, og kunsten kulturens blomst.»

Kommentar til fortellinga «Omvisning på Stein skole»

Ingeborg Refling Hagen ga Reidar Aulie ideen til Wergeland-bildet i storskolens klasserom bl.a. gjennom sangen som er sitert ovenfor: «Når det spirer en gang i vårt spor, / er det Wergelands tanker som gror.» I sangen står også dette:

Og når skjønnheten dekker hver vegg,

vår og hvitveis og duftende hegg,

ska' du høre av fuglenes sang

at just her red n Henrik en gang.

Teksten finnes i sin helhet i hennes bok Himmeriks hellesten fra 1935, i fortellingen «Stein-skolen». Der står blant annet følgende:

Oppe i skogbygda på Næs i Romerike ligg en liten skole som heter Stein. Den ligg i nærheten av sundet der Glomma og Vorma møtes. På Stein-skolen er det omkring førti onger. Og disse onga har bestemt seg til at de vil gjøra skolen sin til et eventyrslott. - Skolestua ska' males i fine farver, og det ska' vara fine malerier på vegga. Den iskalde stygge gangen foran klasse'n ska' bli ei lun peisestue med leserum og bibliotek for de store og med lekestue med små lekemøbler i for de minste.

Blant sitatene i skolebygningen finnes også ett fra Spaniolen av Henrik Wergeland. Det lyder i originalen slik:

Bygger Ynglingen i Hjerne

Hjem for Frihedens Idee,

Mand, da skal den Borg du verne

som en Drage Feepalæ.

Sitatet kan fortjene en ekstra kommentar. Et palee er et slottsliknende fyrstehus, og en fe er et vennligsinnet overnaturlig vesen. Meningen er at dersom en ungdom forstår at frihet er en stor verdi og derfor bygger et hjem for friheten i sin bevissthet, vil han eller hun som modent menneske beskytte dette frihetshjem som en umistelig skatt, på liknende vis som en drage i mange sagn vokter et fe-slott/eventyrslott.

Refling Hagen avslutter sin fortelling med å referere til dikteren Hans E. Kinck. Det hun kaller Kincks teori, er noe Kinck nevner i ett av sine essays,og som han har fra Rousseau. (Jf. Wikipediaartikkel om Stein skole http://no.wikipedia.org/wiki/Stein_skole)

Referanser

1. av Ingeborg Refling Hagen
2. «Vord Lys!»
3. Fra innledningsdiktet i Mennesket, 1845
4. ::Fra Mennesket 1845, rettskrivningen er modernisert.
5. Fra samme Wergelandmonolog som foregående sitat.
6. Fra «Barne-Nytaarsønsker»
7. Fritt etter en monolog i «Mennesket», 1845
8. Av Refling Hagen
9. se kapittelet "Kommentar .... "

Tillatelsen for bruk av dette arbeidet har blitt arkivert på Wikimedia OTRS-systemet; den er tilgjengelig her for brukere med en OTRS-konto. For å få tillatelsen bekreftet, kontakt noen med en OTRS-konto. Ticket link: https://ticket.wikimedia.org/otrs/index.pl?Action=AgentTicketSearch&Subaction=Search&TicketNumber=2009081710016251