Udvalg af Breve, hovedsagelig fra bekjendte Nordmænd, til Professor R. Nyerup/6

Fra Wikikilden
VI.
Fra C. L. Strøm,

Nyerups (senere) Svigersøn. Om ham see mine Forord til denne Samling.

Christiania 29 September 1798.

Jeg kommer nu ligefra en Reise, som vi har gjort omkring i Stiftet og sætter mig i dette Øieblik ned for at fortælle Dem, at man lever charmant i Christiania, NB. naar man er addresseret til Kammerherre Anker. Jeg har ikke havt Begreb om den Høide, hvortil den norske Hospitalitet kan stige, før jeg lærte ham at kjende. Jeg vil ikke tale om, at han strax ved vor Ankomst forlod fine Post-Forretninger for at tale med os, vise os sit Bibliothek, Mineralie-Maleri-Samling etc., at han strax indbød os til at see nogle Kunster, som vel vare slette, men dog kostede ham ligesaameget, som om de havde været gode, til et Aftensmaaltid samme Aften, og næste Dag til Middag og Assemblee om Aftenen, men at han efter et blot løselig henkastet Ønske forlod Forretninger og alt, for at føre os omkring i Landet, til Eidsvold Guld- og Kobberverk, Hurdals Glashytte etc., det er det, som sætter mig i Forundring, og naar man saa lærer at kjende Mandens fortræffelige Characteer, faste Sjel og Munterheden ikke at forglemme, faa maa man elske ham og kan ikke andet end tilgive ham den lille Forfængelighed, at han saa gjerne taler om sig selv og fine Verker. Det var temmelig meget, om en enkelt Mand, men De maa vide, at jeg kommer nu ligefra Reisen, hvor jeg har været Vidne til, hvad Manden har gjort og hvad for utrolige Chicaner han har at stride med. Vor Reise her til Byen var ikke aldeles saa morsom. Vel fik vi at see duelig høie Fjelde, urimelig smukke Situationer, pyntelige Mænd og fælt til vakre Genter, men det kunde ikke forslaa til at formilde Veienes Ubehagelighed, som vi maatte døie fra Kl. 5 om Morgenen til 10 à 12 om Natten uden at have lagt mere tilbage om Dagen end 6 Mile. Ved saadan Sneglegang krøbe vi igjennem 50 norske (omtr. 80 danske) Mile, for det meste paa Hesteryg, og De kan da let tænke, hvormange

forskjellige Slags Mennesker, vi i den Tid fik see, fra de smaa

</noinclude> uskyldige, godlidende Vosse-Bønder indtil de smukke ligesaa raske,

men fiffige Valderser, hvormange Slags Dialekter vi maatte kjæmpe os igjennem. Neppe havde jeg begyndt at forstaa en, før jeg maatte lære om paany. Saaledes blev jeg f. Ex. Tid efter anden tiltalt Dæggen, Dem, Dom, Døm og Du. Det sidste behagede mig overmaade vel, fordi det vidnede om, at vi vare komne blandt Fjeldboere og selvfølende Mennesker. Alle Mennesker burde duse hverandre, men maaskee dertil hørte, at alle Mennesker skulde være Vosser og Sogninger. Disse Vosser ere ret blevne mit Yndlings-Folk, og jeg tør paastaa, at de ogsaa fortjente den Tilfredshed, som var at læse paa deres Ansigter; derfor har Vorherre ogsaa velsignet dem med de smukkeste Genter i hele Landet med Ørne-Næser, kortlivede Trøier (som de neppe har optaget efter de kjøbenhavnske Damer, da det ventelig er en hundredaarig Mode) og smukt guult Haar (min Compliment for Fruen og de Smaa!) flettet i en Krands paa Hoved-Issen, men den slemme Vane har de ogsaa arvet, at de løbe til Skovs for Fremmede, som i deres og især i Hallingdølernes Sprog hede Udbøigdings-Fanter (Romernes barbari). Her i Christiania har man derimod mere Levemaade og ligesaa smukke Piger, som jeg i Søndags svingede i Engelske og Contradandse, og som ikke give vore Damer noget efter i Sædelighed, Levemaade og Munterhed. Selv Officererne her ere skikkelige Folk. Jeg mærker nok, at der i mit Brev hersker en, jeg veed ikke om jeg skal sige behagelig eller ubehagelig Uorden, men Posten gaar snart, og jeg vilde dog gjerne meddele Dem mine Reiseiagttagelser bl. A. for at rette en Feil jeg i mit sidste Brev begik i Henseende til Bergens Literatur, nemlig at der var ingen Literatur. Denne Beskyldning bør død og magtesløs at være, thi de har ikke alene et dansk Læseselskab, men endog et tydsk, hvortil ethvert Medlem aarlig contribuerer 12 Rd., og som allerede har skaffet den et ikke ubetydeligt Bibliothek, men den Beskyldning kan jeg ikke tage tilbage, at det idelig regner i Bergen. Jeg maa meget mere udstrække den til hele Norges Land, som i denne Tid laborerer af en regn- og stormfuld Andendags Feber. – – –

C. L. Strøm.