Storegut er med som Skattegravar
Det norske Samlaget, (s. 61–65).
Storegut er med som Skattegravar.
Hev’ ved Grungebru du voret
millom Fjell paa baada Sidor
og som Bond seet kvite Bekker
fyssa gjenom grøna Lider?
millom Fjell paa baada Sidor
og som Bond seet kvite Bekker
fyssa gjenom grøna Lider?
Og seet Sol og svarte Skuggen
som paa Vatnet der seg huskar,
og som andra unga Gjentor
spegla seg dei Bjørkebuskar?
som paa Vatnet der seg huskar,
og som andra unga Gjentor
spegla seg dei Bjørkebuskar?
Der ein Skatt var sagd aa liggja,
Bond av Gull og mangein Ringen,
der paa denne sydre Sida
under Nuten der i Svingen.
Bond av Gull og mangein Ringen,
der paa denne sydre Sida
under Nuten der i Svingen.
Netupp der, som Straumen syger
aat seg heile Grunge-Vatten,
der laag i ei klinkad Kista
denne store gamle Skatten.
aat seg heile Grunge-Vatten,
der laag i ei klinkad Kista
denne store gamle Skatten.
Ikring Kista laag der Ormar,
bitande i sine Sporder,
so det var som ikring Tunna
Ring i Ring med alle Gjorder.
bitande i sine Sporder,
so det var som ikring Tunna
Ring i Ring med alle Gjorder.
Under laag den største Ormen,
slik, at ingen saag hans Make.
Rundt ikring var Orm og Ødlor,
og paa Loket sat ein Drake.
slik, at ingen saag hans Make.
Rundt ikring var Orm og Ødlor,
og paa Loket sat ein Drake.
Kvite Draug i svarte Notti
drog der Bolt og Bond og Hakar;
og fraa Ruds- til Kilarnuten
flaug med Gløs og Gneisting Drakar.
drog der Bolt og Bond og Hakar;
og fraa Ruds- til Kilarnuten
flaug med Gløs og Gneisting Drakar.
Tind fraa Tind dei soleids fjuka
yver Foss og Grunge-Vatten
og so under Hagl av Gneistar
stundom dala ned mot Skatten.
yver Foss og Grunge-Vatten
og so under Hagl av Gneistar
stundom dala ned mot Skatten.
Fram i Fossen og i Osen
Fossegrimen daa seg laugar,
og som Sky fyr Vinden flaksa
fjellamillom kvite Draugar.
Fossegrimen daa seg laugar,
og som Sky fyr Vinden flaksa
fjellamillom kvite Draugar.
Ridande kjem Aasgard-Reidi
fast paa Sky, som du paa Steinen:
fremst i Ferd er Rove-Guro
med sin Brudgom Sigurdsveinen.
fast paa Sky, som du paa Steinen:
fremst i Ferd er Rove-Guro
med sin Brudgom Sigurdsveinen.
Dottar detta ned som Fuglar
utav Skum, fyrr ned ho dalar;
so ei Stund der midt paa Notti
ned paa Skatten av ho sadlar.
utav Skum, fyrr ned ho dalar;
so ei Stund der midt paa Notti
ned paa Skatten av ho sadlar.
Er ho reist, du der i Dalen
høyrer alt det fæle laata:
Kar og Kvende hovudlause
rundt ikringum Skatten graata.
høyrer alt det fæle laata:
Kar og Kvende hovudlause
rundt ikringum Skatten graata.
Dei som røva, dei som myrda,
kringum der i Myrkret smjuga.
Der er alle vonde Aander;
dei som stela, dei som ljuga.
kringum der i Myrkret smjuga.
Der er alle vonde Aander;
dei som stela, dei som ljuga.
Dei som Tru og Lov kann svikja,
naar dei tru, det Gagn vil vera;
dei som kring lik Katten snikja,
dei som alt fyr Pengar gjera.
naar dei tru, det Gagn vil vera;
dei som kring lik Katten snikja,
dei som alt fyr Pengar gjera.
Eg og Son min Storegut’en,
me som dette fæle visste,
me eingong oss sette fyre
upp aa grava denne Kiste.
me som dette fæle visste,
me eingong oss sette fyre
upp aa grava denne Kiste.
Den, som framifraa seg kjenner,
etter nokot stort han verker.
Eg var Mann, som mangt ha’ prøvat,
han var god og attaat sterker.
etter nokot stort han verker.
Eg var Mann, som mangt ha’ prøvat,
han var god og attaat sterker.
So me trudd’ aa kunna ganga
gjenom Lufti, Vatnet, Elden.
So me grov, men fyrst det leitad
paa den tridje Torsdagskvelden.
gjenom Lufti, Vatnet, Elden.
So me grov, men fyrst det leitad
paa den tridje Torsdagskvelden.
Kvelden kom so svart som Ravnen,
og i alt det godt seg lagad;
og me grov den fyrste Favnen.
Men daa kann du tru det dagad!
og i alt det godt seg lagad;
og me grov den fyrste Favnen.
Men daa kann du tru det dagad!
Tora slo, og Fjellet riste,
Drakar gløste, Draugar glømde.
So med Sus kom Aasgard-Reidi.
Men ho saag oss, og ho rømde.
Drakar gløste, Draugar glømde.
So med Sus kom Aasgard-Reidi.
Men ho saag oss, og ho rømde.
Som utor ein Sekk det druste
alt det verste, som eg minnest.
Det kom Stutar, Hestar, Griser
og det Styggaste, som finnest.
alt det verste, som eg minnest.
Det kom Stutar, Hestar, Griser
og det Styggaste, som finnest.
Og so kom det daa ein Krypling,
akande i Sengjarkarmen,
so ein Mann med Skyrta blodug
og sitt Hovud under Armen.
akande i Sengjarkarmen,
so ein Mann med Skyrta blodug
og sitt Hovud under Armen.
Upp i Fjellet, so det svarad,
Tussar taut imillom Dvergom.
Gasten lo, og so han kneggad,
so det ljomad millom Bergom.
Tussar taut imillom Dvergom.
Gasten lo, og so han kneggad,
so det ljomad millom Bergom.
Lik til Kyrkja um oss kjøyrde.
Rundt ikring oss Ormar laago.
Men me grovo, spadde, støyrde,
som me inkje høyrd’ ell’ saago.
Rundt ikring oss Ormar laago.
Men me grovo, spadde, støyrde,
som me inkje høyrd’ ell’ saago.
Vil du etter Skattar grava,
maa du tru og aldri tvila,
inkje furta, inkje fæla,
inkje graata, inkje smila.
maa du tru og aldri tvila,
inkje furta, inkje fæla,
inkje graata, inkje smila.
Men som der eg grov og manad,
so med eitt eg Sansen miste,
nettupp daa eg høyrde Klangen
av min Staur mot Skattens Kiste.
so med eitt eg Sansen miste,
nettupp daa eg høyrde Klangen
av min Staur mot Skattens Kiste.
„Jøsu Navn!“ eg Syndar sagde,
og med Fingren slog eg Krossen.
So med Eit skrapp Kista undan
ramlande i gule Fossen.
og med Fingren slog eg Krossen.
So med Eit skrapp Kista undan
ramlande i gule Fossen.