Hopp til innhold

Side:Wergeland - Udvalgte lyriske Digte.djvu/90

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

58

som dreven frem af Ætherfloden.
Den første Flugt, skjøndt mindre høi,
var herligst bog; thi selv han fløi:
Det kunde svigte; men fra denne
han først, at han er Ørn, kan kjende.

Hvi klager Elskeren i Sang?
Er Ømhed død med „første Gang?“
Sølvbryllupsgubbes Blik sig tænde,
naar tænkt er første Kys fra Hende.
Hvi Maleren fordybet i
sin Ungdoms første Kulcroquis?
Den gjemmer han, og Taaren furer
sig ned iblandt de raae Konturer.
Hvi er det Seierherren pleier,
at nævne helst sin første Seier?
Og Admiralen gjemmer Baaden,
naar han forlængst forladt har Flaaden.
I Heltekongens Thronsal see
hængt høiest guldløs Portd’epée!
Han høiere ei Sceptret feired:
den bar han første Gang han seired.

O, Livet er ei mere grumt
mod Aander end mod Dødt og Stumt.
Som Rosens Drømmen om sin Knop,
som Ørnens første Flyven op,