Hopp til innhold

Side:Wergeland - Udvalgte lyriske Digte.djvu/317

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

385

  gjør Rosens Smiil saa sødt.
Saa mild var ingen Sommerqvel
  som Han, vi hulke vort Farvel.

Nu er Hans Sjel saa lys og herlig
  som Paradisets Morgengry.
Lad Klagen derfor, vild, men kjærlig
  med disse Høstens Blade flye!
Han, som var vor, er Engles Ven.
  Han bliver vor engang igjen.