Hopp til innhold

Side:Wergeland - Udvalgte lyriske Digte.djvu/305

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

273

Jeg saae ham. En Guldspore sad paa hans Fod.
Saa traadte i Støv han mit Æresklenod.

Jeg saae ham. Han slængte til Betlersken Mynt.
Vee, Hun var den Qvinde, han elsked’ i Synd.

Jeg saae ham. Hans Hest mig besprængte med Skarn,
imedens ved Gjærdet jeg ammed’ hans Barn.

I Regn, til jeg graaned’, jeg toed’ mig Selv.
Hans Barn hvor det fosser som stridest i Elv.


18