Hopp til innhold

Side:Wergeland - Udvalgte lyriske Digte.djvu/295

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

263

Vesle-Hans paa Døren
banker med sit Knippe:
„Kjære, gamle Bedstemo’er,
du vil mig ind dog slippe?“
Bedstemoder spørger,
saa han knap sit Øie troer:
  „hvor har du
  vel plukket nu
de Blommer, som du bærer?“

Hans ei troer sit Øie.
Er det blevet Sommer?
Hver en Qvist i Knippet var
bedækt med friske Blommer.
Heggen sine hvide,
Tornen sine røde bar,
  Birkens Blad
  saa frodigt sad
som ved Skjærsommertide.

Vesle-Hans med Taarer
sig mod Væg mon vende:
„Hvilken Gavn er nu derved?
Det kan jo ikke brænde.“
Ak, mit Barn, din Kjærlighed
  er den Ild,
  som, varm og mild,
min Vinter gjør til Sommer.“