Hopp til innhold

Side:Wergeland - Udvalgte lyriske Digte.djvu/290

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

258

Hvor er vel Himlen mere blaa?
  Hvor springe vel saa glade
de Bække, som i Engen gaae
  for Blomsterne at bade?
Selv Vinteren jeg frydes ved,
saa hvid og klar som strøet med
al Stjernehimlens Herlighed
  og hvide Lilieblade.

Jeg ikke vil for fremmed Vaar
  min norske Vinter bytte,
og fremmed Slot ei nær forslaaer
  imod min Faders Hytte.
Han siger, Han er der saa fri.
Det ei saa nøie fatte Vi;
men noget Godt er vist deri,
  som værd er at beskytte.

Gid jeg da snart maa blive stærk
  — Jeg har saalænge biet —
at tappert jeg kan værne for
  min Faders dyre Frihed!
Og skulde Nogen vel med Magt
faae Fædrelandet ødelagt?
Hvert Liv, min Fader jo har sagt,
  er til dets Frelse viet.