Hopp til innhold

Side:Wergeland - Udvalgte lyriske Digte.djvu/29

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

XXI

Han sad, som Stormen paa Bølgerne, dengang de
fraaddækte sprang over Friedlands
Brænding, da Smolensk, den første
  Hjørnesteen, brast, da
Mosaisks Blod-Mosaik i
Revnen viste dem Moskwas
  Marmorblok.

Var det en Skjebne, som under det styrtende
Moskwa, liig Kjæmpen i Dagons
Tempel, Napoleon knuste?
  Hersked’ et fatum
over hans vældige Aand, og
ham, liig Phaeton, ned fra
  Himlen drog?

— O, hvor forfæng’ligt at lytte til Sfærernes
stjernede Harpe med kilden
Skræk: at vi troe os til Himlens
  Stjernehjul bundne,
liig til en stolt Triumphators
Axe, troe os med Stjernen
  hvirvles bort!

Mennesket skaber sin Skjebne! det modige
Blik imod Fremtiden er den
glimrende Stav, som beskriver
  Skjebnen dens Trin: En