Hopp til innhold

Side:Wergeland - Udvalgte lyriske Digte.djvu/257

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

225

Hende elsk, I Tusinder!
Men kun Skjalden i sin Hede,
kun en Digter i sin Scier
Retten at tilbede eier,
    og kun Han
syndeløs tilbede kan.

Første Nat som Patriot
over Dronningen jeg bad,
syntes i mit Huus Hun sad,
tryllende det til et Slot.
Nat derpaa for mig blev baaret,
at jeg var en Ridder saaret.
Jeg saa langt min Klinge kunde
af paa Valen Blomster skar,
som min Dronnings Farver bar’;
og de svalede min Vunde,
    Blodet standsed’,
saa, imens jeg bad, jeg sandsed’.

Sidste Nat — o da jeg atter
    laae tilskamme
atter med mit tomme Fang,
bad jeg med en Christens Fred,
dog med Calderonisk Flamme;
og det serafinske Navn
hørte henrykt jeg, hvormed
    Herrens Moder

15